Et republikansk ikon

Ronald Reagan var skuespilleren, som etter 50 filmer ble en av amerikas mest populære presidenter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ronald Reagan, Hollywood-stjernen som ble politiker, feide inn i kontorene i Det hvite hus som USAs 40. president i 1981.

Han vant på en bølge av konservatisme som forandret USAs politiske og økonomiske landskap. 15 år etter at han gikk av som president, var tidligere president Ronald Reagan fortsatt et ikon for USAs republikanere da han døde lørdag, 93 år gammel.

Han er også en helt for alle amerikanere som husker ham som mannen som fikk «ondskapens imperium», Sovjetunionen, til å bryte sammen.

Reagan, USAs første president med bakgrunn som filmstjerne, var i utenrikspolitikken en kald kriger. Kampen mot kommunismen var det avgjørende i alle spørsmål. Innenrikspolitisk satte han sin egen dagsorden, kjent som «Reaganomics».

Omstridt og fryktet

Reagan blir av flere betegnet som en genial optimist og en mester i å formulere enkle - mange mener for enkle - trosbekjennelser om skattesenking, mindre offentlig innblanding, et mektig nasjonalt forsvar og en uhemmet patriotisme.

Som retningslinjer for Det hvite hus markerte Reagans politikk noe nytt i en åtte år lang presidenttid preget av økonomisk oppsving, Sovjetunionens sammenbrudd, enorme budsjettunderskudd, et drapsforsøk og en skandale eller to.

I hans tidlige politiske karriere var det mange som lo eller smilte. Han ble avvist som en enkel lettvekter. Men Reagan viste seg å vokse med oppgavene, selv om hans filosofi om å være «en ekstremist i forsvaret av friheten» skremte mange sentrumsvelgere og liberale.

Debatten om hans innsats som president vil trolig fortsette. Var han en stor president eller ikke? Men få vil benekte at han etterlot et dypt inntrykk, også etter hvert på motvillige politiske kritikere.

Iran-contras

Reagan vil også bli husket for Iran-contras skandalen, der han godkjente våpensalg til Iran via Israel, og lot pengene fra salget gå til contras-opprørerne som bekjempet det venstreorienterte sandiniststyret i Nicaragua.

Dette skjedde bak ryggen på Kongressen, som hadde satt ned foten for videre støtte til contras. Saken førte til en gryende mistanke om at presidentens hukommelse ikke var helt på topp, selv om de fleste opplevde hans krumspring som rent politisk styrt.

Reagan innrømmet først at han hadde godkjent salget, deretter sa han at han ikke hadde gjort det, før han fant ut at han ikke husket hva som var skjedd. Reagan hevdet også at han ikke visste at inntekter fra våpensalget ble brukt til å kjøpe våpen til contras.

Reagan forsvarte lenge det som var skjedd i Iran-affæren, og innrømmet først at det var blitt gjort flere feil da den såkalte Tower-kommisjonen kritiserte ham for dårlig ledelse.

Puritansk oppdragelse

Reagan var født 6. februar 1911 i Tampico i delstaten Illinois. Han var sønn av en alkoholisert skoselger og en mor med streng, puritansk oppdragelse. Reagan tok eksamener i økonomi og sosiologi ved Eureka College i hjemstaten.

Etter noen jobber flyttet han til Hollywood og begynte som skuespiller. Han deltok i 50 filmer, hvorav de fleste var gått i glemmeboken inntil han ble valgt som president.

Mest kjent ble filmen «Knut Rockne, All American», der han spilte hovedrollen som college-helt i amerikansk fotball.

Først demokrat

I 1947 ble han valgt til første av seks perioder som leder av filmskuespillernes fagforening og fikk sin første smak av politikk.

Reagan var demokrat fram til 1962, men den politiske karrieren hans tok først av da han vant guvernørvalget i California i 1966 som republikansk kandidat. Han gjentok bedriften i 1970.

I 1980 vant han republikanernes nominasjonskamp og ble presidentkandidat. Deretter slo han president Jimmy Carter og vant overlegent 43 av 50 stater.

Ronald Reagan giftet seg med Nancy i 1952, og fikk to barn med henne. Han hadde også to barn med sin første kone Jane Wyman.

(NTB-Reuters-AFP)

<B>SOM PRESIDENT:</B> USAs tidligere president Ronald Reagan og kona Nancy på vei inn i helikopteret ved Det hvite hus 12. juli 1986. Den populære presidenten døde i går, 93 år gammel. Foto: AP/Scanpix
<B>TOPPMØTE:</B> President Ronald Reagan ved et av sine møter med tidligere statslederen i Sovjet Mikhail Gorbatsjov.
<B>SKUESPILLEREN:</B> På dette bildet fra 1952 holder Ronald Regan sin medskuespiller Bonzo i et bilde for en av Reagans mest populære filmer «Bonzo Goes to College».