Fredag la miljø- og utviklingsminister Erik

Solheim fram Stortingsmelding nummer 13 med den altomfattende tittelen «Klima, konflikt og kapital». På drøye hundre sider slås det fast at alt henger sammen med alt: Finanskrise og klimakrise, godt styresett og utvikling, krig og konflikt og stater i oppløsning. Solheim har med sin stortingsmelding først og fremst et ønske om at disse temaene skal bli en sentral del av norsk politisk debatt. Helst vil han ha samtaler om utviklingshjelp ved alle kafébord

i Norge. Det verste han kan tenke seg er at stortingsmeldinga blir en støvsamler i en departemental skuff. Vi håper Solheims sterke ønske om økt

interesse for vår tids viktigste tema vil foregå

også utenfor Stortinget.

Stortingsmeldingens undertittel er «Norsk

utviklingspolitikk i et endret handlingsrom», og denne endringen tolker Solheim positivt. Finanskrisa har vist at troen på at markedet regulerer seg selv slett ikke stemmer, og dette gir oss muligheten til å tenke nytt og finne nye løsninger. Regjeringen vil blant annet invitere til partnerskap med næringslivet for å øke investeringer i fattige land, jobbe for et internasjonalt system utenfor bistanden for å skaffe penger til de globale fellesgodene og konsentrerer bistanden om områder der Norge har spesiell og etterspurt kompetanse. Bare for å nevne noe.