Et sint valg

En omstridt, hatet og godt likt president skaper nytt politisk engasjement i USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet):

- AKKURAT SOM FLYKAPRERE

tar kontrollen over cockpiten, har George W. Bush og vennene hans kapret Washington D.C. Gærne utenrikspolitikere og rike lobbyister får viljen sin hele tida. Men denne gangen skal vi få dem ut og ta landet tilbake.

Hun som sier dette har kåpa full av Dean-merker. Vi står og prater ute i iskulda i Manchester, New Hampshire. Vel er hun litt skuffet over at Howard Dean ikke vant, men det demper ikke hennes engasjement for det viktigste: å få vekk Bush.

OPPSLUTNINGEN

om denne valgkampens første primærvalg var overveldende. I New Hampshire stemte 210000 registrerte velgere, langt over forrige rekord på 170000. John Zogby, mannen bak meningsmålingsfirmaet med samme navn, forklarer det slik:

- Demokratene er forbannet og vil vinne.

Av dem som stemte i New Hampshire, beskriver 46 prosent sin følelse over president George W. Bush som sinne.

GEORGE W. BUSH

kan bli mannen som snur trenden for valgdeltakelse i USA. I 45 år har deltakelsen vært for stadig nedadgående, men i år kan dette snu. Presidenten selv kan provosere fram et rush til urnene.

- Bush har både satt fyr på sin egen politiske base og har dramatisk utfordret sine politiske motstandere. Det er ikke ofte en president klarer å piske opp stemningen på begge sider, og det lover godt for deltakelsen i november, sier professor ved Harvard-universitetet, Thomas Patterson, til The Financial Times.

Presidentens tilhengere er for lengst på beina og har allerede samlet inn nesten hele presidentens krigskasse på 170 millioner dollar. Det var disse energiske støttespillerne presidenten snakket til da han ordla seg om ekteskap, seksuell avholdenhet og antidoping i talen om rikets tilstand.

DEN SPISSFORMULERTE

situasjonen setter naturlig nok preg på innholdet i politikken. Tidligere demokratiske presidentkandidater, som for eksempel Bill Clinton, har gjerne gått mot sentrum, kritisert liberale synspunkter og tatt oppgjør med tidligere radikalisme. Ikke slik i år. Stanley Greenberg, som var Bill Clintons rådgiver i 1992, ser situasjonen slik:

- Dette valgets kandidater må appellere til en velgermasse som er mye mer polarisert, oss-mot-dem-orientert enn tidligere. De tilhører et parti som er fullstendig stengt ute fra makta i Washington D.C. og som føler en akutt maktesløshet.

DEN FØRSTE SOM

oppdaget dette var Howard Dean.

- Jeg tilhører den demokratiske fløyen i det demokratiske partiet, pleide han å si. Meningen var klar: Partiets politikere i Kongressen er ettergivende, konservative og de stemte til og med for krigen i Irak. Anti-Bush og antikrigsretorikken brakte Dean til topps på meningsmålingene. De andre kandidatene kom raskt etter med liknende angrep, selv om de hadde stemt for Irak-krigen i Senatet.

Valgvinden snudde midt i januar til mer hjemlige saker som helse, økonomi og skatt - uten at Dean fikk det med seg. Men først og fremst vokste et stort og overordnet spørsmål fram: Hvem kan slå Bush? Og svaret var ikke umiddelbart Howard Dean.

SOM RÅ POPULISTER

framstår de nå, senatorene John F. Kerry og John Edwards, den tidligere generalen Wesley Clark og den tidligere guvernøren Dean. Dette vil nok endre seg etter hvert som de beveger seg inn i Midtvesten, og trolig vil tonen bli dempet betydelig i selve valgkampen mot president Bush, da er det svingdørstemmene og de sentrumsorienterte det gjelder å få tak i.

Men foreløpig skal de alle svare på et raseri der ute. John Edwards snakker om «de to Amerika, ett for de få privilegerte og ett for alle andre». Den distingverte senatoren fra Massachusetts, John F. Kerry, roper sin kamputfordring til president Bush utover folkemengden: Kom igjen!

En av kampene han vil ta er presidentens forhold til alle mektige spesialinteresser.

- Jeg har en beskjed til påvirkningsmeklerne, forurenserne, de store medisinprodusentene, oljeselskapene og alle særinteressene som nå har et hjem i Det hvite hus. Vi kommer. Dere går, og pass på å ikke få døra i trynet på veien ut.