Pasient-prioritering:

- Et skrekkscenario vi frykter

Den ordinære intensivkapasiteten i Norge er allerede sprengt. Om sykehusene de kommende ukene opplever en stor økning i antallet coronapasienter, frykter Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere at de må velge mellom hvem som skal få hjelp.

KREVENDE: Coronapasientene som blir så syke at de havner på intensivavdeling, er ressurskrevende å behandle. Bildet er fra Ullevål sykehus i mars. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
KREVENDE: Coronapasientene som blir så syke at de havner på intensivavdeling, er ressurskrevende å behandle. Bildet er fra Ullevål sykehus i mars. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer
Publisert
LES ALT OM CORONA

I et «worst case»-scenario FHI publiserte mandag, kom det fram at Norge om tre uker kan få opp mot 90 000 og 300 000 smittetilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig. Dette fikk myndighetene til å trykke inn den røde knappen bare timer etter at rapporten ble publisert.

Men, som FHI selv skriver i rapporten, kan det ta flere uker før tiltakene viser noen effekt på antallet innleggelser. Etter ei uke med flere nye innleggelsesrekorder, er derfor frykten at det ikke skal være nok kapasitet til å gi alle forsvarlig helsehjelp de kommende ukene.

- Vi pleier alltid å si på jobb at det ordner seg på et vis, men med de tallene som ble presentert, så er jeg redd for at det ikke gjør det, og at vi plutselig står i en prioriteringsfase. Å prioritere mellom pasienter er et skrekkscenario som vi frykter. Vi frykter også ettervirkningene det kan få på intensivpersonell, sier Mats Kinn-Mikalsen til Dagbladet.

BEMANNINGSPROBLEM: - Problemet er ikke utstyr og senger, men kyndig personell, sier Mats Kinn-Mikalsen, intensivsykepleier og styremedlem i NSFLIS. Foto: Privat
BEMANNINGSPROBLEM: - Problemet er ikke utstyr og senger, men kyndig personell, sier Mats Kinn-Mikalsen, intensivsykepleier og styremedlem i NSFLIS. Foto: Privat Vis mer

- Et spøkelse

Han er selv intensivsykepleier og også styremedlem Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS).

Ved ordinær drift er det 278 intensivplasser i bruk ved norske sykehus.

Mer enn halvparten av intensivplassene er i Helse Sør-Øst.

- At vi må inn i en prioriteringsfase er selvfølgelig et spøkelse som henger over oss. Vi så jo hvordan det var i Italia i starten av pandemien, og hvordan de i Tyskland nå har måttet frakte pasienter til andre steder, sier NSFLIS-leder Paula Lykke.

SPRENGT: Den ordinære intensivkapasiteten i Norge er allerede overskredet. Frykten er derfor stor for at helsevesenet kan bli overbelastet, dersom antallet pasienter øker mye. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SPRENGT: Den ordinære intensivkapasiteten i Norge er allerede overskredet. Frykten er derfor stor for at helsevesenet kan bli overbelastet, dersom antallet pasienter øker mye. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Fredag var det rekordhøye 383 innlagte coronapasienter på norske sykehus. 118 av pasientene lå på intensivavdeling.

Også lå det 118 personer på intensiv med corona. Medregnet pasienter med andre tilstander, var det totalt innlagt 310 intensivpasienter i Norge, forteller assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Den ordinære kapasiteten var altså allerede overskredet. Coronapasientene opptok 38 prosent av kapasiteten.

Det virkelige problemet

Men verken utstyr eller antallet intensivsenger er det virkelige kapasitetsproblemet i norsk helsevesen, mener NSFLIS.

- Tidligere i pandemien ble det primært sagt at vi kunne skalere opp til 1200 intensivplasser. Problemet er ikke utstyr og senger, men kyndig personell. Vi kan ikke hoste opp nok folk til å stå ved disse sengene, for det har vi ikke i dag, sier Kinn-Mikalsen.

SLITNE: - Det begynner å gå på stumpene løs. De jobber 12- og 16-timersvakter, har flyttet ferier, jobbet annenhver helg, og blitt beordret på jobb, forteller leder Paula Lykke i NSFLIS om situasjonen for norske intensivsykepleiere. Foto: Rune Bendiksen
SLITNE: - Det begynner å gå på stumpene løs. De jobber 12- og 16-timersvakter, har flyttet ferier, jobbet annenhver helg, og blitt beordret på jobb, forteller leder Paula Lykke i NSFLIS om situasjonen for norske intensivsykepleiere. Foto: Rune Bendiksen Vis mer

I Norge har det i årevis vært et problem å rekruttere nok intensivsykepleiere - en yrkesgruppe som skal håndtere svært komplisert pasientbehandling, og som også skal kunne håndtere det avanserte utstyret som brukes.

- Tidligere var det nærmest en regel at det var intensivsykepleiere som skulle jobbe på intensivavdelinger, men den trenden har snudd fordi vi nå sliter såpass med rekrutteringen. Det er det som er utfordringen med norsk intensivkapasitet, at vi ikke får tak i det kvalifiserte personellet vi trenger.

Flere av Norges intensivposter driftes derfor i dag med en økende andel sykepleiere - noe som igjen går utover andre poster ved sykehusene, sier Kinn-Mikalsen.

- Fraværende

I Helse Sør-Øst, som har det høyeste antallet innlagte coronapasienter i Norge, flyttes allerede pasienter mellom sykehusene, forteller Lykke.

- Jeg synes det er veldig synd at vi etter 22 måneder med pandemi ikke har fått noen straksløsninger på plass. I starten av pandemien snakket myndighetene om at det var viktig å få oversikt over ressursene, men det har ikke blitt gjort enda, og det synes jeg er betenkelig. Hadde vi hatt en slik oversikt kunne vi kanskje ha flyttet personell, eller hatt folk stående i beredskap.

I stedet har langsiktig planlegging og strategiske planer vært fraværende, mener Lykke.

STOR BELASTNING: St Olavs Hospital i Trondheim er et av sykehusene som de siste ukene har vært under stort press, blant annet på grunn av økt pågang av coronapasienter og økt sykefravær blant de ansatte. Foto: Annika Byrde / NTB
STOR BELASTNING: St Olavs Hospital i Trondheim er et av sykehusene som de siste ukene har vært under stort press, blant annet på grunn av økt pågang av coronapasienter og økt sykefravær blant de ansatte. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer

Ikke et konkret tall

Dagbladet har spurt både Helsedirektoratet, som er ansvarlig for norsk sykehusdrift, og Helse- og omsorgsdepartementet, om antallet intensivplasser det er planlagt at norsk helsevesen kan drifte i et «worst case»-scenario, uten å få et konkret svar.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier til Dagbladet at den ordinære kapasiteten kan økes ved å ta i bruk intermediære plasser, men at det nøyaktige antallet vil avhenge av blant annet sykdom og karantene blant ansatte.

OMIKRON: Henrik Ullum svarte på spørsmål etter pressekonferansen om coronaviruset i København den 16. desember. Video: Ritzau. Reporter: Frode Andresen / Dagbladet Vis mer

- Derfor oppdaterer helseforetakene sine beredskapsplaner fortløpende. Jeg sitter ikke på siste versjon av planene ved ulike foretak, men de regionale helseforetakene vil kunne svare mer korrekt på dette, sier han.

Dagbladet er kjent med at sykehusene den nærmeste tida skal rapporterte inn oversikt over intensivkapasitet til Helsedepartementet.

- I starten av pandemien leverte alle de regionale helseforetakene slike planer, der det kom fram at det kunne skaleres opp til 1200 intensivplasser. Dette er jo et tall det har vært mye diskusjoner rundt, så hva beregner dere i dag?

- Tallet 1200 var basert på anslag av hvor mange pasienter man kunne gi mekanisk pustehjelp samtidig på toppen av en smittebølge, for en veldig kort periode. Det betyr ikke at man kan drive 1200 intensivplasser over tid, og man kan heller ikke øke intensivkapasiteten mye ut over dagens nivå uten at annen behandlingsaktivitet må reduseres.

Nakstad forteller at de regionale helseforetakene og sykehusene har planer for hvordan de i praksis tar kapasiteten opp og ned. Han sier det også er gjennomført opplæringsprogrammer for å styrke bemanningen rundt intensivpasientene.

- Å øke den permanente bemanningen er et mer langsiktig arbeid som politiske myndigheter og regionale helseforetak er ansvarlige for.

KAN ØKES: - Ved behov for økt intensivkapasitet i pandemien, er det intermediærplassene som vanligvis bemannes opp til å drive mer avansert behandling, inkludert respiratorbehandling og støttebehandling, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet. Foto: Terje Bendiksby / NTB
KAN ØKES: - Ved behov for økt intensivkapasitet i pandemien, er det intermediærplassene som vanligvis bemannes opp til å drive mer avansert behandling, inkludert respiratorbehandling og støttebehandling, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

- Må økes

Helsedepartementet, ved statssekretær Karl Kristian Bekeng, sier til Dagbladet at han er enig med NSFLIS om at den største utfordringen er tilgang til kompetent personell.

- For snart ett år siden fikk helseregionene i oppdrag å utdanne 100 flere intensivsykepleiere. Det er de godt i gang med. Helse Sør-Øst – som har 160 intensivsykepleiere i intensivutdanning fra før – har nå 68 nye sykepleiere under spesialutdanning i intensivsykepleie. Vi har i tillegg satt av penger i neste års budsjett til nye utdanningsstillinger for blant annet spesialsykepleiere og økt basisfinansieringen til sykehusene, sier han.

- Leder av NSFLIS sier det verken er lagt noen langsiktige planer eller strategiske planer for intensivkapasiteten, og at myndighetene ikke har kartlagt ressursene. Hvorfor har ikke dette blitt gjort?

- Helseregionene er bedt om å utrede det framtidige behovet for intensivkapasitet. Vi har sagt at vi må øke intensivkapasiteten, men på eksakt hvilket nivå må være basert på faglige vurderinger. Helseregionene er også bedt om å styrke arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene på kort, mellomlang og lang sikt. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å opprette et nasjonalt system for å følge med på behovet for og tilgangen på spesialsykepleiere i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer