Et skritt videre

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I går grep det frivillige samfunnet ordet i voldsdebatten. Det som er blitt valgkamptemaet - storbyvold og ungdomsvold - er åpenbart for viktig til å overlates alene til politikere på stemmefiske. Både Røde Kors, Kirkens Bymisjon og Ungdom Mot Vold, som er sentrale aktører i det praktiske arbeidet med å forebygge og stoppe vold på de fleste nivåer, sto bak Oslo-konferansen om storbyvold. Denne gang satt politikerne stort sett på skolebenken. Dermed ble det lite snakk om mer straff og enda mer straff, men desto mer om årsaker og virkning.
  • Med kongeparet som lydhøre tilhørere på første benk, bidro samfunnsvitere, psykologer og politi til å tydeliggjøre at voldsutviklingen i samfunnet først og fremst handler om endrede oppvekstvilkår for barn og ungdom, og i stor grad om forverrete vilkår for stadig flere. Og like viktig: Den synlige og skremmende gatevolden er et resultat av den skjulte volden i hjemmene. Volden som utøves mot kvinner og barn i ly av privatlivets fred, skal vi i neste omgang møte som det vi de siste åra har lært å kalle barneranere, ungdomsmafia og blind vold.
  • Det har ingen hensikt å benekte at når virkeligheten skal beskrives, må vi telle både barneranere og drapsmenn i skolepliktig alder. Da må vi telle tidligere barnesoldater fra kriger i andre land og rusavhengige mindreårige, enten de er rotnorske, halvt norske eller etter hvert helt norske barn med innvandrerbakgrunn. Vold er et sammensatt onde som skal angripes med mange slags virkemidler. Volden forsvinner heller ikke hvis mediene unnlater å rapportere om den, som enkelte av våre hardeste kritikere later til å tro.
  • Selvfølgelig er også mediene med på å sette dagsorden for politikernes prioriteringer. Vi styrer samfunnets oppmerksomhet mot våre redaksjonelle valg når virkeligheten skal belyses. Slik er vi både deltakere og budbringere, og må selvfølgelig ta ansvaret for våre handlinger. Dagbladet startet :stopp volden-kampanjen og ga den videre til Røde Kors. Det gjorde vi rett i.