Et skudd i Larvik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En ung mann i åpenbar psykisk ubalanse truer omgivelsene med ei kjøttøks, og blir skutt og drept av en politimann. Omstendighetene rundt den tragiske episoden i Larvik onsdag ettermiddag skal nå klarlegges av Spesialenheten for politisaker. Men det er ingen tvil om at situasjonen virket sterkt truende på mange mennesker i det området mannen befant seg. Den drepte var i fysisk kontakt med politiet, og ifølge vitner ble en politimann antastet og slått i bakken før mannen ble skutt av en annen politimann.

Spørsmålet er om situasjonen var så ekstrem at det var rett og rimelig at politiet brukte våpen for å få den under kontroll. Vi hører jevnlig at voldsnivået er blitt høyere i samfunnet vårt, og at politiet må ha lettere tilgang til stadig tyngre våpen for å løse sine oppgaver. En av dem som står i fremste linje i slike krav, er Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. Men da går argumentasjonen på at politiet står overfor brutale og profesjonelle forbrytere av den typen som ranet NOKAS i Stavanger. Overfor slike utviklingstrekk trenger politiet både dumdumkuler og automatvåpen, mener Johannessen.

Men mennesker i mental ubalanse, enten det skyldes rus eller andre forhold, er ingen ny utfordring for politiet. De er tidligere blitt brakt under kontroll uten skytevåpen. Men når våpen blir lettere tilgjengelig for polititjenestemennene, blir det også lettere å ty til dem når det oppstår en truende situasjon som tidligere ble løst på andre måter. Det ligger i sakens natur, og er en av grunnene til at Dagbladet har vært motstandere av våpenutviklingen i politiet. Er du trenet i å løse konflikter med våpen, er det naturlig at du griper til revolveren. Er du uvæpnet, er du også trenet i å løse konflikter uten våpen.

Det er all grunn til å spørre hvor gode politimenn og kvinner i dag er til å takle slike situasjoner uten våpenbruk når de kommer kjørende med bil inn i det truede området, og er ukjent med stedet og stedet er ukjent med dem. Jo mindre sivilt politiet opptrer i det daglige arbeid og jo fjernere de i det daglige er til de menneskene de skal tjene, desto større er faren for at løsningen tar preg av det utstyr politiet har til disposisjon.