Et slag for poteten

Navn: Øystein Simonsen Alder: 61 Yrke: Forskningsdirektør

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Poteten er miskjent og mishandlet. Ingen poeter vi kjenner til har skrevet ode til poteten. Poteten taper terreng til ris og spagetti, for ikke å snakke om pizza og blir gjemt bort i uhåndterlige, utilgjengelige kasser av Rimi og Rema og S-lagene som alle selger samme potettype. Den har lite til felles med den ekte poteten som er passe stor og passe melen, i motsetning til de halvkilos mastodontene fra Kypros som nå er det eneste som tilbys, som må kokes en halv time og smaker så nær ingenting som mulig. Derfor ble jeg opprømt og glad da jeg i går leste Aftenposten og så at Øystein Simonsen slo et slag for den gode poteten, og ikke minst for den vellagrede poteten:- Husk at poteter er levende materiale og må behandles som slikt, sier han og gjentar det når vi ringer ham på Ås, der han er forskningsdirektør på Planteforsk. Der driver man mest med utvikling av nye sorter. Målet er å finne fram til f.eks. poteter som tåler en røff behandling under høsting, lagring , pakking og presentasjon i dagligvarebutikkene.Kanskje tida er inne for å danne potetens venner, forsøker vi. Da henviser han til Hroar Dege, potetens kanskje fremste sverddrager her til lands. Han mener at røkelaks krever én potetsort, kalvemedaljong en annen. Kort sagt: Hver rett sin potetsort. Men i dagens Pottit-Norge er det et håpløst krav.- I første rekke er det omsetningsleddet som svikter, både når det gjelder utvalg og presentasjon. Kanskje poteten ikke har prestisje nok? Kanskje handelsnæringen og kjedene ikke tjener det samme som på pizza, undres han. Og han er overbevist om at forbrukerne vet for lite, og stiller for små krav til potetleverandørene. For det går tilbake med den gode rotveksten som i 250 år har vært bærebjelken i vårt kosthold. Mens hver nordmann på slutten av 50-tallet spiste ca. 100 kilo poteter i året, er forbruket i dag sunket til under det halve.Simonsen er født i Lavangen i Troms og er utdannet sivilagronom. Han tok sin doktorgrad i 1977 innenfor genetikk og planteforedling. Fra 1978 til 1993 var han professor ved Universietet i Tromsø før han gikk inn i sin nåværende stilling.Der steller han også med andre ting enn poteter; eksempelvis epler, bringebær og jordbær som er velegnet for norsk klima. Og han er overbevist om at Einar Førdes favorittordtak: «Dei dummaste bøndene fær dei største potetene» er langt eldre enn kringkastingssjefen.