Et slags demokrati

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I GÅR VEDTOK AP'S landsmøte å overføre forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til kommunene. Det skjedde mot ledelsens ønske, i strid med det som har vært Ap's holdning til dette spørsmålet i alle år, og i strid med partiets ønske om tett og god dialog med lønnstakerorganisasjonene. Ledelsen ble fullstendig overrumplet og måtte legge press på forslagsstillerne for å pynte på vedtaket etterpå. Måten dette skjedde på, er illustrerende for hvordan partidemokratiet fungerer:

Sørums ordfører, Hans Marius Johnsen, får seg forelagt redaksjonskomiteens innstilling til vedtak og finner ikke spor etter sitt eget forslag om å flytte forhandlingsansvaret for lærerne. Forslaget har av uvisse grunner blitt utelatt og feid under teppet. Det fører til at han fremmer forslaget direkte overfor landsmøtet. Og fordi rundt 50 delegater ennå ikke har gnidd bakrusen etter lørdagens landsmøtefest ut av øynene - eller er totalt likegyldige - får forslaget flertall med 132 mot 117 stemmer, av totalt 298 stemmeberettigede. Altså er det flertall for noe som en våken partiledelse burde ha avverget ved å foreslå det oversendt til sentralstyret.

MINUTTER ETTER sees en fortvilt Jens Stoltenberg i samtale med forslagsstilleren og med lederen for Kommunenes Sentralforbund, Halvdan Skard, som har kjempet for et slikt vedtak i over ti år. Et kortvarig krigsråd mellom disse herrene i et hjørne av landsmøtesalen blir filmet og fotografert, men ikke forstått, av en like morgentrett presse.

Stoltenbergs press virker. Hans Marius Johnsen ber om ordet, kremter og vil «presisere grunnlaget» for det vedtaket som nettopp ble gjort. Han viser til at landsmøtet dagen før har vedtatt et fagligpolitisk handlingsprogram som innebærer nært samarbeid med lønnstakerorganisasjonene. Han føyer til at en overføring av arbeidsgiveransvaret ikke kan skje uten etter nært samarbeid med lærerne og LO, som begge er mot vedtaket.

PÅ PRESSEKONFERANSEN etter landsmøtet forklarer Stoltenberg «presiseringen» med at man ikke «med et pennestrøk» endrer arbeidstakerforholdet til 100000 lærere. Slik kan han trenere et lovlig fattet vedtak til et våkent landsmøte om to år kan omgjøre det samme vedtaket.