Revurdering av vaksinestrategien:

- Et spill for galleriet

FHI vurderer en ytterligere skjevfordeling av landets vaksiner, og ser også på muligheten for å endre aldersrekkefølgen. Professor Steinar Westin mener diskusjonen er «støy», og at løsningen fortsatt er strenge tiltak.

HARDT RAMMET: Oslo har vært så å si nedstengt siden november i fjor, og byrådsleder Raymond Johansen har lenge ønsket seg flere vaksiner. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HARDT RAMMET: Oslo har vært så å si nedstengt siden november i fjor, og byrådsleder Raymond Johansen har lenge ønsket seg flere vaksiner. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

FHI vurderer for tida en mer uttalt geografisk skjevfordeling av vaksiner - altså at skjevfordelingen som eksisterer i dag, der blant annet Oslo får flere doser, forsterkes ytterligere.

En regjeringsoppnevnt ekspertgruppe ledet av økonomiprofessor Steinar Holden på Universitetet i Oslo har konkludert med at betydelig skjevdeling av vaksiner vil gi færrest mulig døde og syke for landet som helhet.

Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU, problematiserer skjevfordelingen.

- Problemet med skjevfordelingen er at den ikke har så stor effekt som man opprinnelig trodde. Den ble ikke så storslagen, sier han til Dagbladet.

GODT I GANG: Enkelte Oslo-bydeler har kommet langt i vaksineringen. Her fra vaksinesenteret i Bjerke bydel, hvor de er i gang med vaksineringen av 64 til 45 år, samt 18 til 64 år med risiko for alvorlig sykdom. Mandag har over 150 000 personer fått første dose i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
GODT I GANG: Enkelte Oslo-bydeler har kommet langt i vaksineringen. Her fra vaksinesenteret i Bjerke bydel, hvor de er i gang med vaksineringen av 64 til 45 år, samt 18 til 64 år med risiko for alvorlig sykdom. Mandag har over 150 000 personer fått første dose i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

Betviler effekten

Dersom Folkehelseinstituttet går for en radikal geografisk skjevfordeling, så vil de vektlegge to hovedforhold: Enten å vaksinere for å hindre alvorlig sykdom, eller å vaksinere for å hindre smittespredning i de hardest rammede områdene.

I sistnevnte strategi vurderes det at enkelte grupper skal løftes fram, som unge voksne, der smitten nå er høy, eller enkelte yrkesgrupper, som for eksempel lærere.

Å vite hvem man skal løfte fram, er komplisert, mener Westin.

- Alt fra lærere til innvandrere til russ og ungdom. Det blir veldig mange grupper som konkurrerer med hverandre, og jeg skjønner da at FHI får et problem med å si hvem som skal prioriteres, sier professoren:

- Litt er dette et spill for galleriet og mediene, for effekten vil nok ikke være så stor som man ønsker, sier Westin.

AVGJØRENDE: Professor Steinar Westin ved NTNU mener at det er langt viktigere at tiltakene blir fulgt enn at man skal prioritere enkelte grupper for vaksine i hardt rammede områder. Foto: Privat
AVGJØRENDE: Professor Steinar Westin ved NTNU mener at det er langt viktigere at tiltakene blir fulgt enn at man skal prioritere enkelte grupper for vaksine i hardt rammede områder. Foto: Privat Vis mer

- Ikke et vidundermiddel

Professoren mener at det viktigste i kampen mot viruset fortsatt er strenge smitteverntiltak, og at eventuelle lettelser må gjøres ekstremt forsiktig.

- Man tror liksom at denne skjevfordelingen skal være et vidundermiddel, men man skal ha veldig store vaksineframstøt før det virkelig slår gjennom. Ved den forrige store skjevfordelingen til Oslo, så ble den fordelen spist opp av smittespredningen i løpet av tre dager. Så man blir lett forført av at denne visjonen er avgjørende, sier Westin.

TREDJE DOSE: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad utelukker ikke en ny mutert virusvariant, og tror det ligger an til at folk må få en tredje, oppdatert, vaksinedose etter hvert. Video: Dagbladet Vis mer

Han minner også om at tilgangen på vaksiner i Norge fortsatt er begrenset.

- Og da skaper den lille prioriteringen mellom den ene eller andre gruppen unødvendig støy.

Smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI sier til Dagbladet at arbeidet med strategien fortsatt pågår for fullt, og etter planen skal overleveres til regjeringen i starten av mai.

- Vi har ikke besluttet noe som helst enda, men vurderingen er om det skal gjøres en mer omfattende geografisk prioritering og eventuelt om man skal endre rekkefølge med tanke på aldersgruppene, sier Bukholm.

- Vi tenker at det er behov for å se på dette nå, fordi vi er i en annen situasjon og på et annet sted i vaksinasjonsprogrammet.

SER ET BEHOV: Smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet sier de ser et behov for å revurdere dagens vaksinestrategi. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
SER ET BEHOV: Smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet sier de ser et behov for å revurdere dagens vaksinestrategi. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

Har sett klar effekt

- Har den skjevfordelingen Oslo har fått gitt den effekten man håpet på?

- Den har hatt en effekt ved å beskytte mot et veldig alvorlig utfall av sykdommen. Dødeligheten i Oslo har gått ned som i resten av landet, på tross av at smittesituasjonen i Oslo er høyere enn i resten av landet, sier Bukholm og legger til:

- Det vi ser, er at Oslo har hatt ganske mange sykehusinnleggelser. Sykdomsbyrden har ikke gått tilsvarende ned som dødeligheten. Hvis vi skulle hatt en enda mer dramatisk effekt på situasjonen i Oslo, så måtte man nok ha skjevfordelt såpass mye at det også får tydelig effekt på smittespredingen, og vi måtte ha vaksinert enda lenger ned i aldersgruppene raskere enn det vi gjør nå.

Mer målretta

Hvis skjevfordelingen økes ytterligere til de smitteutsatte områdene, og dosene brukes i gruppene der smittespredningen er størst, vil det ha større effekt på selve utbredelsen av sykdommen, sier Bukholm.

- Det er ting vi må se på, men det må ses opp mot det å beskytte enkeltindivider som er utsatt for et alvorlig sykdomsforløp, og det gjelder også innad i Oslo.

Vaksineekspert Gunveig Grødeland er enig.

- En klar fordel ved en radikal skjevfordeling er man raskere kan oppnå kontroll med hoveddriverne av pandemien i Norge. Det er typisk områder hvor det kontinuerlig har vært mye smitte siden pandemien startet. Får man kontroll i disse pressområdene, bidrar det til bedre kontroll i resten av Norge, sier Grødeland til Dagbladet.

SER KLARE FORDELER: - En klar fordel ved en radikal skjevfordeling er man raskere kan oppnå kontroll med hoveddriverne av pandemien i Norge, sier vaksineekspert Gunnveig Grødeland. Foto: Øystein Horgmo / UiO
SER KLARE FORDELER: - En klar fordel ved en radikal skjevfordeling er man raskere kan oppnå kontroll med hoveddriverne av pandemien i Norge, sier vaksineekspert Gunnveig Grødeland. Foto: Øystein Horgmo / UiO Vis mer

Såkalte pressområder kan være flere ting, sier hun.

- Det første helt opplagte er områder hvor det kontinuerlig har vært høy smitte, som for eksempel Oslo-området. Andre kan være områder med større grenseoverganger, eller hvor det er mye bevegelser i form av personer inn og ut.

- Bør iverksettes raskt

Bukholm i FHI sier arbeidet med revideringen er krevende, blant annet fordi de har et begrenset handlingsrom. Mange vaksinedoser er allerede bundet opp, ved at for eksempel noen allerede har fått dose én og må få dose nummer to innenfor et gitt tidsrom.

- Det andre er å se på hvilke strategier som gjør at vi raskest når de overordnede målene vi har hatt med fra start. Til nå har vi i stor grad prioritert å gi enkeltpersoner en beskyttelse mot sykdom. Nå er det i økende grad viktig å se på hvilke strategier som gir størst effekt på utbredelse av sykdommen, sier han og legger til:

- Det er det et poeng til. Det ser ut til at vi får ganske mange vaksinedoser i løpet av sommeren. Slik at vi har begrenset med tid til å få gjort endringer i hvordan vi styrer dosene vi har, før vi har gitt et vaksinetilbud til hele den voksne befolkningen. Derfor bør dette iverksettes raskt, dersom vi skal få effekt, forteller Bukholm.

Når kan du få vaksine?

Hvor gammel er du?

Har du en underliggende sykdom?

Er du helsepersonell?

Tempoet i vaksineringen er forskjellig rundt omkring i landet. Sjekk din kommunes hjemmeside for oppdatert status. Ingen data i testen sendes til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer