- Et spill om 118 døde

KIRKENES (Dagbladet): - «Kursk»-hevingen er først og fremst en mediejippo, en politisk skinnoperasjon og et spill for galleriet, mener Russlands-ekspert Thomas Nilsen i Bellona.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg forstår ikke hvor Bellona har det fra. Dette koster russerne enorme summer. Hvorfor skulle de bruke så mye penger på noe de ikke tror på selv? spør admiral Einar Skorgen.

Operasjonen koster hele 750 millioner kroner, penger de mest kritiske russiske journalistene har antydet heller burde gått til de flere tusen etterlatte.

Farefullt arbeid

Men «Kursk» skal heves, tilsynelatende for enhver pris: Allerede til helga starter dykkerne arbeidet med å bore hull i skroget. En jetblåser, styrt fra en ROV-miniubåt, har blåst reint området rundt havaristen. Dykkerfartøyet «Mayo» er nå på vei inn til Kirkenes for å hente skjæreutstyret. Seinere skal baugen, der torpedoene ligger lagret, skjæres av. Det er nettopp dette farefulle arbeidet både tekniske eksperter og miljøvernere setter store spørsmålstegn ved.

- Jeg forstår bekymringen, men alt går etter planen; de mange hundre personene som deltar i dette har stor tro på at vi skal lykkes. Det er høstværet som vil bli helt avgjørende, sier Einar Skorgen, som nå er informasjonsmedarbeider for DSDS «Subsea», som deltar i hevingsoperasjonen.

Da Kursk sank, var romsdalingen øverstkommanderende for Nord-Norge. Den gang var han skeptisk til om det lot seg gjøre å heve «Kursk». Nå har han endret oppfatning.

- Jeg har lært mye om teknologi de siste månedene. Det er ingen tvil om at utstyret holder mål. Og nye eksplosjoner er svært lite sannsynlig, sier Skorgen.

Kursk

  • Atomubåten «Kursk» sank utenfor Kola-halvøya den 12. august i fjor. Vraket ligger på 108 meters dyp, i luftlinje ca. 170 kilometer fra norskegrensa. 118 mann omkom da ubåten gikk til bunns. Den norsk/britisk/russiske redningsoperasjonen kom seint i gang og mislyktes.
  • Kursk er 154 meter lang og veier 14 000 tonn. Den har to atomreaktorer om bord som sørger for framdriften. I følge den russiske marinen hadde den derimot ikke kjernefysiske reaktorer om bord da den sank som følge av to kraftige eksplosjoner.

Politisk prestisje

Det er russiske myndigheter som bestemmer tempoet og kontrollerer all informasjon som slippes ut fra havaristedet i Barentshavet. Ifølge Skorgen fungerer dette langt bedre enn under fjorårets redningsoperasjon, da russerne serverte et utall løgner på løpende bånd.

Bellona og Thomas Nilsen er ikke like optimistiske som Skorgen. Nilsen ferierer nå på hytta i Sør-Varanger, kommunen som har Russland som nærmeste nabo.

- Folk her oppe i Finnmark kjenner russerne. De vet at store ord ikke er det samme som at planene settes ut i livet, sier Nilsen.

Men russerne insisterer på at «Kursk» skal heves, og at det skal skje innen 15. september. Men Bellona tror operasjonen først og fremst er et politisk prestisjeprosjekt. Det er Vladimir Putins ære og troverdighet som står på spill.

Miljørisiko

De militære er desperate etter å vise at de i det minste forsøker.Jeg tror likevel, når vi kommer til utgangen av september, at dette vil ende med en teknisk forklaring på hvorfor hevingen ikke lot seg gjøre. Underveis må vi også ta høyde for atskillige doser russisk feilinformasjon, sier Thomas Nilsen.

Mange frykter nå en miljøkatastrofe i det sårbare Barentshavet. Bellona peker på at Rubin-instituttet i St. Petersburg, som konstruerte ubåten, ennå ikke har levert den lenge bebudede vurderingen av miljørisikoen ved heving. Dessuten blir Norge fortsatt nektet innsyn i miljøovervåkingen rundt operasjonen.

Flytter problemet

- Hva om man virkelig skulle makte å løfte ubåten?

- Det verste som da kan skje, er at skroget faller ned til bunnen igjen. Da kan reaktorene starte opp og vi får en nedsmelting, uten at det betyr at det slipper ut store mengder radioaktivitet. Men hvis man da får ubåten inn til et verft, vil det gjøre opphoggingen svært risikofylt, sier Nilsen.

Mange, deriblant Bellona, mener atomubåten utgjør en atskillig mindre miljøtrussel dersom den blir værende på havets bunn. Men etter hevingen vil russerne dra den inn til Rosljakovo, bare 8 kilometer fra storbyen Murmansk.

- Det man da gjør, er å flytte et miljøproblem fra havbunnen til et område hvor det bor over en halv million mennesker. Der kan luftutslipp virkelig ramme befolkningen, sier Thomas Nilsen.

Selv om alt går galt under selve hevingen, vil det ikke utgjøre noen trussel mot mennesker i nordområdene. Det har Statens strålevern allerede slått fast.

Ikke farlig fisk

Men hva med fisken? Utslipp vil kunne gi 100 becquerel pr. kilo fisk. Grenseverdien for hvor mye becquerel det kan være i fisk, er 600.

- Etter Tsjernobyl-ulykken ble det målt hele 1000 becquerel pr. kilo ørret i fiskevann i Nord-Trøndelag. På 60-tallet, da russerne nesten ukentlig sprengte atombomber på Novaja Zemlja, førte det til nedfall i Barentshavet. Da ble det likevel ikke målt mer enn 70 becquerel pr. kilo fisk, forteller Nilsen.

Ifølge ekspertene er det - tross utslipp fra «Kursk» - ikke farlig å fortsette å spise fisk i normale mengder. Men tar de følsomme internasjonale markedene hensyn til det?

- Jeg er redd det vil kunne smadre norsk fiskeeksport i løpet av 24 timer. Det vil skape panikk i Europa, Japan og USA, tror Nilsen.

HØYT SPILL OM «KURSK»: Thomas Nilsen i Bellona mener «Kursk»-hevingen er dømt til å mislykkes.