Et spørsmål om bevis

Verden produserer krigsofre på løpende bånd i disse dager. Erstatningssakene kommer med freden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

KRIGSBARNA FIKK ingen erstatning da Tyskland etter andre verdenskrig måtte betale 102 millioner kroner til norske krigsofre. Det var ifølge forskerne Baard Borge og Lars Borgersruds rapport «Fiendens barn?» (1999) heller ikke meningen. Pengene skulle gå til norske krigsfanger. Krigsbarna, altså barn født av norsk mor og tysk far under krigen, var ikke å anse som krigsofre. Krigsbarna var et problem som var påført oss av fienden og våre egne løsaktige kvinner, og som forhåpentligvis kunne adopteres bort, kanskje til andre land, ifølge rådende tankegang. Det var først mange år seinere at krigsbarna lyktes i å presentere seg som ofre, så vidt. Først i år 2000 fikk de en unnskyldning for tort og svie, fra daværende statsminister Kjell Magne Bondevik i nyttårstalen i TV. Utover det har regjeringen og domstolen avvist deres erstatningskrav som foreldet.

DE SNART 60 år gamle barna er overlatt historikerne, de er en moralsk sak for politikerne, hevdet domstolen og regjeringsadvokaten. Og i denne uka foreslo Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa at regjeringen oppnevner en egen krigsbarnkommisjon med tanke på moralsk oppreisning og økonomisk erstatning. Kommisjonen skal selv vurdere og anbefale hva slags oppgjørsform som skal benyttes. Og hvem tør være så hjerterå at han ikke erkjenner at for mange ble krigsbarnas skjebne så brutal at de fortjener at samfunnet gjør opp for seg?

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.