Meslinger

- Et spørsmål om tid før liv går tapt

Lege slår alarm om spredning av meslinger.

MESLINGER: Verdens helseorganisasjon rapporterer om massiv spredning av den livstruende sykdommen meslinger. Fastlege Kaveh Rashidi er bekymret. Foto:
MESLINGER: Verdens helseorganisasjon rapporterer om massiv spredning av den livstruende sykdommen meslinger. Fastlege Kaveh Rashidi er bekymret. Foto:Vis mer

Nylig kunne Folkehelseinstituttet opplyse om en kraftig økning i antall tilfeller av den dødelige sykdommen meslinger i Norge. Tilfellene har økt fra null i 2016 til ett i 2017 og 12 i fjor. Koblet opp mot den globale økningen er dette dramatisk, mener fastlege Kaveh Rashidi.

- Det er snakk om en nærmest utryddet sykdom som har begynt å spre seg igjen. Antallet som blir smittet og som dør stiger i Europa, det er en skummel utvikling. Det kan være et spørsmål om tid før liv går tapt også her i Norge, selv om det foreløpig ikke er noen som har mistet livet her til lands, sier han til Dagbladet.

BEKYMRET: Fastlege Kaveh Rasidi er redd for at liv vil gå tapt dersom viruset sprer seg ytterligere i Norge. Foto: Jorunn Valle Nilsen
BEKYMRET: Fastlege Kaveh Rasidi er redd for at liv vil gå tapt dersom viruset sprer seg ytterligere i Norge. Foto: Jorunn Valle Nilsen Vis mer

Hvert år tar sykdommen livet av 122 000 mennesker på verdensbasis, melder Verdens helseorganisasjon, WHO. Vaksinasjon er en av de mest effektive måtene å unngå sykdommer på, likevel brer skepsisen om seg.

Risikerer alvorlige seinskader

Før meslingvaksinen ble innført i Norge døde mellom fem og ti barn årlig av sykdommen. I år er det 30 år siden noen døde av meslinger her til lands. Men om den globale trenden med vaksineskepsis sprer seg til Norge, kan mange være i fare.

Det finnes nemlig ingen behandling som tar knekken på sykdommen, og viruset er et av de mest smittsomme vi kjenner til.

I verste fall kan det føre til dødsfall, men man risikerer også en rekke seinskader, forteller Rashidi. Øyeskader, blindhet og hjernehinnebetennelse er kjente komplikasjoner man risikerer å bli rammet av dersom man blir smittet.

- Det medfører spesielt stor risiko for folk som av ulike årsaker ikke kan ta vaksiner. Ved å ikke vaksinere deg selv eller barnet ditt er du med på å utsette disse for stor risiko, sier han.

Massiv økning

I fjor økte antall innrapporterte tilfeller med 50 prosent globalt, sammenliknet med året før. I 2017 var tallet 170 000 tilfeller, og selv om landene har frist først til april til å rapportere inn, er resultatet for 2018 allerede oppe i 229 000 tilfeller.

Ifølge de foreløpige tallene tok viruset livet av 136 000 mennesker på verdensbasis. WHOs direktør for immunisering og vaksiner, Katherine O. Brien, sier til nyhetsbyrået AFP at bare 10 prosent av tilfellene blir innrapportert og at de reelle tallene er langt høyere.

I Europa har økningen vært langt høyere. Nesten 83 000 tilfeller er innrapportert - en tredobling fra 2017 og godt over 15 ganger så mange som i 2016. 72 av dem mistet livet, viser tallene som ble sluppet torsdag. Det skjer samtidig som EU-regionen opplever den høyeste vaksinedekningen for meslinger noensinne.

MÅ GJØRE MER: Regionsdirektør i WHO Europa, Zsuzsanna Jakab sier at tallene viser at vi er nødt til å jobbe hardere for å få opp vaksinedekningen. Foto: WHO
MÅ GJØRE MER: Regionsdirektør i WHO Europa, Zsuzsanna Jakab sier at tallene viser at vi er nødt til å jobbe hardere for å få opp vaksinedekningen. Foto: WHO Vis mer

- Det viser at det nåværende arbeidet med å øke vaksinasjonsdekningen ikke er nok for å stanse sykdommen. Lokale hull i dekningen er som en åpen dør for viruset. Vi klarer ikke å nå målene vi har satt oss de neste åra om vi ikke jobber lokalt. Vi må gjøre det mer og vi må gjøre det bedre for å beskytte hver og én mot sykdommer som enkelt kan unngås, sier regiondirektør for WHO Europa, Zsuzsanna Jakab, i en uttalelse.

Drives fram av konspirasjonsteorier

WHO har satt vaksinemotstand på topp ti-lista over de største truslene mot folkehelsa på verdensbasis. De mener at 1,5 millioner dødsfall kunne vært unngått dersom alle vaksinerte seg.

Grunnene til at flere og flere velger bort å vaksinere seg selv eller barna sine er komplekse. En ekspertgruppe nedsatt av FN-organet har pekt på selvtilfredshet, lav tilgjengelighet og usikkerhet som nøkkelfaktorer som bygger oppunder skepsisen.

Konspirasjonsteoriene florerer på sosiale medier og skaper utrygghet blant mange foreldre. I 2015 tok Facebook-sjef Mark Zuckerberg tydelig standpunkt i et innlegg på sin egen plattform.

- Vaksinasjon er et viktig tema. Vitenskapen er klar i sin sak: vaksiner virker og er viktig for helsa til alle i samfunnet.

Men dersom man som bruker søker informasjon om vaksinasjon på Facebook selv, blir man ofte styrt mot uvitenskapelig propaganda fra vaksinemotstandere. Det samme skjer på Youtube, viser en undersøkelse gjort av The Guardian.

Etter massiv kritikk, som også rettet seg mot at Facebook tillot annonser som inneholdt uriktig informasjon om vaksinasjon, kunngjorde de torsdag at de setter i gang tiltak for å hindre spredning av denne typen innhold.

- Hvilke spørsmål får du som lege fra foreldre som er usikre på om de skal vaksinere barna sine?

- Det handler oftest om eventuelle bivirkninger av de ulike vaksinene, om det er verdt det fordi man har lest eller hørt at det kan være farlig. Det er lett å få et forvrengt bilde av faktaene. Men alle foreldre vil det beste for sine barn, så det gjelder bare å forklare godt nok at fordelene ved vaksiner alltid utveier ulempene med veldig god margin, sier Rashidi.

Kobles mot autisme

En av de mest utbredte teoriene er at det finnes en kobling mellom vaksiner og autisme. Opphavet til den seiglivede myten kom fra den nå avskiltede legen og forskeren Andrew Wakefield, som på slutten av 90-tallet publiserte en studie som hevdet at det fantes en kobling.

Studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet, og fikk massiv omtale verden over, og førte til at vaksinasjonsgraden gikk ned flere steder. I 2004 avslørte Sunday Times at Wakefield hadde fått penger av et advokatfirma som planla et massesøksmål mot vaksineprodusentene, og studien var designet for å få ett bestemt resultat.

Forskeren mistet forskerstillingen og ble fratatt retten til å praktisere som lege. Først seks år seinere ble artikkelen trukket tilbake av The Lancet.

På tross av det er det fortsatt mange som tror at hans teori stemmer. En undersøkelse gjennomført av Ipsos for Game Changers, viser dette: Mer enn seks av ti på tvers av landene sier enten at de tror på påstanden eller er usikre. I Norge er tallet lavere, men fortsatt betydelig. Her svarer fire av ti at påstanden er sann, eller at de ikke vet.

STOR USIKKERHET: Seks av ti tror på at vaksiner kan kobles opp mot autisme. I Norge er tallet fire av ti. Foto: Skjermdump Ipsos
STOR USIKKERHET: Seks av ti tror på at vaksiner kan kobles opp mot autisme. I Norge er tallet fire av ti. Foto: Skjermdump Ipsos Vis mer

- Alvorlig

- Det er alvorlige tall. Det er vanskelig å si hva som ligger i det, men det viser at det er et stort behov for kunnskap. Nettopp derfor er vi så opptatt av at folk skal få god og balansert informasjon, slik at de kan føle seg trygge på at det er sikkert å gi barnet vaksine, sier avdelingsdirektør for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet, Didrik Vestrheim.

Han tegner imidlertid et litt annet bilde når det gjelder situasjonen her til lands, sammenliknet med de dramatiske tallene og vaksineskepsisen vi har sett både globalt og ellers i Europa.

- Det er generelt veldig få som er skeptiske til vaksiner, men de som ytrer disse meningene i sosiale medier får nok mye oppmerksomhet, sier han.

Han påpeker at samtlige av de 12 som ble smittet i fjor hadde fått med seg viruset fra utlandet, og at samtlige slapp unna uten varige men, så vidt han kjenner til. At de klarte å stoppe smitten fra å spre seg er et positivt tegn, mener han, som viser at de som ble eksponert for smitten var godt beskyttet.

Han forteller at Folkehelseinstituttet følger nøye med, og holder nå på med å kartlegge holdningene til vaksiner blant den norske befolkningen. De er i løpende dialog med de lokale helsestasjonene for å finne ut hvilke grupper som er mest usikre, for å vurdere hvorvidt det kan gjøres mer målrettede tiltak rettet mot disse.

VAKSINE: Et barn får meslingvaksine i den ukrainske hovedstaden Kiev. Ukraina er et av landene som opplevde den største økningen i antall tilfeller i 2018. Foto: AFP / NTB Scanpix
VAKSINE: Et barn får meslingvaksine i den ukrainske hovedstaden Kiev. Ukraina er et av landene som opplevde den største økningen i antall tilfeller i 2018. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

Stabil dekning

Tallene for vaksinasjonsdekning for 2017 og 2018 legges først fram i april, men han kan fortelle at de holder seg stabilt høye og går sakte, men sikkert oppover.

Oslo skiller seg imidlertid ut som versting i statistikken. I hovedstaden varierer dekningen for 16-åringer som er vaksinert mot meslinger mellom 77 og 95 prosent. Flokkbeskyttelsen som gir folkeimmunitet får vi først når 95 prosent er vaksinert.

Like før sommeren fremmet derfor Arbeiderpartiet et forslag om endringer av smittevernloven, slik at de kommunene som ønsker det, kan gjennomføre prøveprosjekt med obligatorisk innkalling til MMR-vaksinering.

Vestrheim kan fortelle at statistikken Arbeiderpartiet viser til er minimumstall. Den reelle dekningen kan være langt høyere. Lavere vaksinasjonsdekning kan i noen tilfeller skyldes manglende registrering av tekniske årsaker.

I Oslo er det blant annet stor gjennomtrekk i sentrumsbydelene, og statistikken har ikke rukket å fange opp dem som har byttet adresse før den sendes til helsestasjonene.

- Det er en svakhet man må ha med seg når man tolker tallene, sier han.

- Kan dette likevel være en god løsning for å få opp dekningen?

- Vi har et godt system for å gi alle barn tilbud om vaksinasjon. Vi mener at det ikke er behov for noe påbud med den dekningen vi har i dag, og at frivillighet er en bedre tilnærming for å skape tillit mellom foreldre og helsepersonell.