Et spørsmål om tid

Statsminister Jens Stoltenberg vil modernisere Norge. Han virker utålmodig, men i stedet for å mobilisere folkelig energi for sitt prosjekt, har han mobilisert motkreftene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men Stoltenberg har ikke noe valg. Alle land i Europa må få mer ut av pengene. De konkurrerer med amerikanere og asiater som har mindre «tyngende» velferdsordninger og færre mektige fagforeninger som vokter på dem. Derfor må Stoltenberg og hans likesinnede i EU trimme sine offentlige systemer, spare inn på rause velferdsordninger, og kreve mer innsats av ansatte i offentlig sektor. Dette har sosialdemokrater i alle land sett i sin glasskule i 30 år.

  • Stoltenbergs problem er at kravet om fornying og modernisering har akselerert det siste året. Den nye økonomiens gjennomslag, og den grenseløse samhandelen mellom land og kontinenter utvikler seg i en hastighet som ikke etterlater særlig handlingsrom eller valgmuligheter. Mens Jagland hadde tid til å gå forsiktig fram, har ikke Stoltenberg det. Og mens Gro fikk en flying start ved å overta etter Willoch, som gjorde mye av jobben for henne (på samme måte som Thatcher gjorde den for Blair), sliter Jens med motstanden mot bivirkningene av åtti- og nittitallets grep: De altfor grådige næringslivstoppene. De økende forskjellene. Det urettferdige skattesystemet. Politikernes tiltakende avmakt.
  • Ap-ledelsen bekjenner seg til de små skritts metode. Den innebærer forsiktige kutt, men må forklares som framskritt. Det er en pedagogisk oppgave av format. Jørgen Kosmo har vist nådegaver i denne sporten. Måten han som forsvarsminister ledet omorganiseringer og strukturendringer i Forsvaret vekker fremdeles beundring. Forandringene skjedde. Han fikk «seks» på journalistenes terningkast, og generalene holdt seg i ro. På samme måte har hans ledelse av Kosmo-utvalget om modernisering av offentlig sektor vakt begeistring også hos dem som er mot privatisering og konkurranseutsetting.
  • Et ferskt eksempel på at det er tempoet som skiller vår tids politikere, er det 13 siders notatet Ap's næringspolitiske utvalg har levert. Utvalget tar til orde for at Folketrygdfondet skal få friere armslag, det vil si muligheter til å investere sine midler i utenlandske selskaper. Det er noe Høyre lenge har ivret for. De begrensninger som hittil har vært lagt på Folketrygdfondet har blant annet hatt sammenheng med graden av risiko. Nå tøyer Ap-utvalget seg lenger enn den vedtatte partilinje og varsler om nyorientering. Utvalget vil også gi større lettelser i opsjonsbeskatningen enn regjeringen og i særdeleshet LO har vært villig til. Dessuten foreslår utvalget, under Kjell Opseths ledelse og med LO-leder Yngve Hågensen, Finn Kristensen og Anne Breiby som medlemmer, at skatten på næringsformue skal fjernes. Også et gammelt Høyre-forslag. Begrunnelsen er at gründere i nyetablerte selskaper med dagens skatteregler må skatte for verdier som ikke er realiserbare og derfor må rømme landet.
  • Et annet eksempel er helseminister Tore Tønnes iver etter å gjøre sykehusene mer selvstendige og mer ansvarlige for egen tjenesteproduksjon. Samtidig er man engstelig for uheldige utslag dersom fristilling fører til uproduktiv konkurranse mellom sykehusene. For hvem skal ta seg av våre syke, men kostbare mødre? Stykkprisfinansiering var først et Frp-forslag, så et Høyre-forslag, nå et innarbeidet sosialdemokratisk virkemiddel, kalt innsatsstyrt finansiering. Selvstendige sykehus er det Høyres tidligere helsebyråd i Oslo, Anne Herseth, som har ivret mest for. Nå er det snart Tønne som fører an.
  • Men Ap - ørnen blant partiene - har ikke bare påtatt seg oppgaven å tenke de lure løsningene først. Partiet skal også få velgerne og folket, og ikke minst Jan Davidsen og hans kommuneforbund, med på ferden mot det lovede land. Derfor går det hele møysommelig skrittvis framover. Derfor får Stoltenberg trøbbel når han blir for ivrig. Det setter partiets og folkets museumsvoktere i alarmberedskap og bekrefter deres skepsis mot mannen. Men Jørgen Kosmo - han får selv stridbare Helga Hjetland til å mykne i blikket nattetid og avblåse faretruende streiker. Jens trenger en aktiv og lun Kosmo ved sin side. Slik at vi blir trygge på at han vil oss vel.

stein.aabo@dagbladet.no