Et spytt i havet

Det er allerede fredsskapende soldater fra utlandet i Kaukasus. De har bare ikke blå hjelmer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Jeg er overbevist

om at myndighetene må søke støtte i samfunnet for sine videre aksjoner,» skrev Mikhail Gorbatsjov i Moskovskie Novosti som kommentar til president Putins innskrenkninger av det spirende russiske demokratiet. «Hvordan skal man bekjempe korrupsjonen uten et normalt parlament eller en fri presse? Uten samfunnets kontroll?» spør den tidligere statslederen og fredsprisvinneren videre. Men den nåværende russiske presidenten synes å ha liten sans for så elastiske og «myke» størrelser som fri presse og et fungerende sivilsamfunn. Med makt skal makt bekjempes, er det budskap som kan leses ut av hans styreform og bestemmelser.

Ikke bare avviser

han enhver mulighet for forhandlinger med tsjetsjenerne. Hans svar på gisselaksjonen i Beslan - som ikke kunne ha skjedd uten korrupsjon innen de russiske politistyrkene - var å erklære slutt på valg av guvernører. De skal fra nå av utpekes av presidenten selv: Korrupsjon er langt fra ukjent blant de nåværende regionale lederne. Og skikken med å stemme på enkeltrepresentanter til Dumaen skal avskaffes. Bare riksdekkende partier skal fra nå av kunne stille kandidater. De trekk av pressefrihet som fantes før Putin kom til makten, er i praksis for lengst avskaffet.

Gorbatsjov

hevder at Putins forslag fører i motsatt retning av demokrati. Selv vil han styrke sivilsamfunnet og derved gi landet flere bein å stå på enn statsmakten. Også den ødeleggende krigen i Tsjetsjenia må finne sin politiske løsning, ifølge fredsprisvinneren. Ytterligere militærmakt vil bare skape mer vold.

Like lite som asfalt kveler all løvetann, kan krig, politiske dekreter og kaos tilintetgjøre sivilsamfunnet fullstendig. Men i visse situasjoner trenger det førstehjelp utenfra. Det gjelder i dagens Kaukasus. Building Peaces heter ei gruppe norske studenter. De mener at det ikke bare er krig og kamp som kan opptre i flertall. Også freden er mangfoldig og mangslungen og må innføres på flere områder. Gruppa har nettopp hatt seminar med åtte russere, åtte tsjetsjenere og to nordossetere på Krim i Ukraina. Hensikten er å skape nettverk og møteplasser som kan styrke dialog og kommunikasjon de to folkegruppene imellom.

Til dette arbeidet

får de støtte av blant annet UD, Kirkens Nødhjelp og Stiftelsen Fritt Ord. De henvender seg til det de kaller «mellomsjiktet»: mennesker i posisjoner med påvirkningskraft. På lengre sikt vil de - i likhet med en annen tilsvarende gruppe med tilknytning til Norge, Senter for konflikthåndtering - trene lokale personer til å lede slike seminarer som de selv nå driver. Der skal man øve konfliktanalyse, evnen til å lytte og observere, analysere identiteter og forestillinger om en selv og andre - ofte ved hjelp av leik og rollespill. Alt for å styrke dialog og forståelse av «de andre».

Gruppa

har drevet dialogarbeidet i vel et år. Den har kontakt med et senter i Astrakhan og et i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj. Til tross for krigens ødeleggelser fikk byen Internett-tilknytning for et års tid siden, noe som likeledes styrker det spirende sivilsamfunnet. At det finnes, ble nylig bekreftet: For vel ei uke siden gikk en større demonstrasjon av stabelen i byen - mot begge parter og krigen som sådan. Building Peaces håper å bidra til at deres samarbeidspartnere i Groznyj kan sette i gang med blant annet engelskundervisning. Uten språkkunnskap svekkes sivilsamfunnet i vår verden. Dessuten er det inntil videre en forutsetning for dialogarbeidet at det kommer mennesker utenfra som begge parter kan forholde seg til. Derved svekkes den polariseringen som ellers er så altoverskyggende i en krigstilstand.

Man kan

synes at dette arbeidet er mindre enn et spytt i havet, sammenliknet med hva Putins soldater og Bandajevs terrorister bedriver. Så tror da heller ikke menneskene bak prosjektene at de skal stoppe krigen. De kan derimot bidra til at freden som før eller seinere kommer, blir av lengre varighet enn tidligere. Alle kriger tar slutt, men mange blusser opp igjen. Krigen mellom Russland og tsjetsjenere har med kortere eller lengre pauser vart i århundrer. Skal den noen gang ebbe helt ut, må blikket vendes og spillet endres. Det er hva Gorbatsjov påpeker - og sivilsamfunnets aktører forsøker.