Et steg fram, to døde tilbake

Langs skolemuren ligger to døde irakere. Den ene ligger stiv og vridd, akkurat som om han døde idet han snudde seg for å løpe unna og redde livet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BASRA (Dagbladet): Han har kastet seg eller blitt kastet. Den vridde kroppen uttrykker et slags fortvilt skrik om hjelp.

Et stykke bortenfor ligger en av hans våpenbrødre flatt på magen. Han er stygt forbrent, og baken er skutt vekk. Det ene beinet er revet fra kroppen.

Langs hele muren ligger forlatte arabiske hodetørklær, ryggsekker med rakettdrevne granater, utskytningsrør, ueksplodert ammunisjon av flere slag og annet krigsutstyr som vitner om frykten ved hastig flukt.

- Et mareritt

- Dette har vært et mareritt av et område for oss. Den skolen der borte har vært et arnested for trøbbel. Men nå står vi her, sier den britiske offiseren Paul Welsh, lent opp mot ei stridsvogn i utkanten av Basra.

Det har ikke gått fort for britene å erobre Basra. De har rykket noen hundrmeter framover på ei uke. Natt til i går rykket de fram nye 300 meter og inntok Basra tekniske høyskole, sørvest i byen. Skolegården er nå fylt opp av pansrede kjøretøyer og noen hvilende soldater fra den britiske styrken Ørkenrottene.

- Ikke motstand

- Vi har ikke møtt motstand så langt. Det er uvanlig. Tidligere har vi alltid fått et regn av granater over oss, sier en av de britiske soldatene i porten til høyskolen.

De rykket inn fra klokka 03, og antakelig overrasket de fienden, irakiske soldater og president Saddam Husseins milits. I går formiddag var det nesten stille.

- De har pleid å vekke oss ved soloppgang. Men denne gangen tok vi dem på senga, sier den andre soldaten i porten. De to unge soldatene virker begge lettet og i lett seiersrus, etter å ha sluppet uskadd fra natta.

Ikke vakkert

På nært hold er ikke krigen som fjernsynets spenning. Døden i krig er ikke vakker, og i dødens statistikk er alle grusomheter fjernet. Noen kolleger kjemper med å holde oppkast tilbake.

Like bortenfor høyskolen velter en svart, tjukk og kvelende røyk fram fra en oljebrann. Fire- fem soldater forsøker å kvele brannen ved å skuffe sand over flammene med en bulldoser. Dagbladet gjør dem oppmerksom på de døde irakerne som ligger i solsteiken. To av dem kommer for å se etter.

- Jeg har et par stive her ved muren til skolen, melder den ene av dem fra over sambandsradioen.

Nervøse soldater

Hva som skal skje med de døde, vet ikke disse soldatene. Andre tar seg av det ubehagelige oppdraget.

De fleste soldatene her ved fronten er temmelig aktpågivende, noen litt nervøse. Men bak høyskolens murer kan noen slappe av etter slitsomme timer på vakt. De hører på de britiske styrkenes egen radio, der det går en slags ønskekonsert. Familie og venner sender platehilsener og gode formaninger til soldatene.

- Jeg tror de har trukket seg innover i byen. En sivil som kom ut i morges, sa at det ikke var noen soldater i utkanten av byen, sier en av soldatene.

Men like etter slår en granat ned et lite stykke unna, på et jorde ved ei av forgreiningene til vannveien Shatt al-Arab. Ingen blir skadd. Det knitrer litt i noen lettere våpen også.

- Opptrer i grupper

- De er gode soldater, men utstyret deres står langt tilbake fra vårt. Akkurat her ser vi mest militskrigere, ikke vanlige soldater. De opptrer enkeltvis eller i små grupper med kalasjnikov, rakettdrevne granater eller skyts på lasteplanet av en Toyota, sier Paul Welsh.

Det er bare drøyt hundre meter fram til britenes fremste stridsvogner i byen. Det er et godt stykke til de står i midtbyen.

Full bakkekrig

- Ja, nei. Hvor lang tid det vil ta? Nei, det veit jeg ikke. Og vårt neste trekk forteller jeg ikke, sier han til Dagbladet.

Welsh var med i den forrige Golf-krigen. Da gikk alt så fort, og han kom for sin egen del ikke lenger inn i Irak en til et stykke sør for Basra. Dette er noe helt annet, mener han, med en full bakkekrig.

- Dere har fått uventet sterk motstand her i Basra og det har tatt lang tid. Er du også overrasket?

- Nå kjemper irakiske styrker en forsvarskrig. Vi kommer her til et annet lands område. Og når det kommer til stykket, så vil de forsvare det. Det er vel naturlig, sier Paul Welsh fra Ørkenrottene.

ET MARERITT: Det har ikke gått fort for britene å erobre Basra. De har rykket noen hundre meter framover på ei uke. Natt til i går inntok de Basra tekniske høyskole, sørvest i byen.