Et stikk av smerte

Med tolv måneders mellomrom skjedde to rystende forbrytelser. I april kommer de samtidig for retten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI HUSKER dem med et stikk av smerte, drapssakene som ikke bare rammet de pårørende og nærmeste, men rørte ved og rystet oss alle. Mange år seinere huskes de ved sine navn som «Tistedals-drapene», «Berit-saken», «Lesja-drapet», «Nesset-saken», «Therese-saken». De er mange, men likevel få. Og de er blitt færre det siste tiåret, så utrolig det enn kan virke bare dager etter gjengdrapet i Oslo, og bare noen måneder før rettssakene begynner noen få dager etter hverandre i Orderud-saken og Baneheia-saken.

I 1999 ble det begått 38 drap i Norge, og det er færre enn i land det er naturlig å sammenlikne oss med. Tallet er så lavt at det er vanskelig å si noe om tendenser, men dersom de finnes, er de positive, ved at tallet er gått noe ned på ti år. Kanskje er dette en del av forklaringen på at de fleste drapssaker i Norge fortsatt får sine egennavn i mediene. Og kanskje er det et sunnhetstegn at ikke bare de helt spesielle sakene får oppmerksomhet, slik tilfellet er i land der de fleste drap blir til notiser.

MULIGENS er rettssaken som fulgte etter drapet på Birgitte Tengs den vi husker klarest fra de siste årene. Der ble den tiltalte frikjent i ankesaken, men dømt til å betale erstatning i en sivil sak. Aller ferskest i minnet er saken mot naboen som er tiltalt for drapet på Marianne Våge. Forsommeren i år blir likevel helt usedvanlig når Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen stilles for retten i Kristiansand for drapene på tiårige Lena Sløgedal Paulsen og åtteårige Stine Sofie Sørstrønen bare noen dager etter at rettsforhandlingene etter planen skal begynne i Frogner grendehus i Sørum mot Per Kristian Orderud, hans kone Veronica, hennes søster Kristin Kirkemo Haukeland og Kristins tidligere samboer, Lars Grønnerød. Alle fire er tiltalt for drapene på Kristian og Marie Orderud og deres datter Anne Orderud Paust.

GJERNINGSBESKRIVELSENE i begge disse sakene vil ryste oss på nytt når de gjentas innenfor rettssakenes strukturerte og formelle rammer. I Baneheia-saken har den ene tiltalte tilstått, og trukket den andre med seg. De tekniske bevisene fra funn på åstedet og ofrene binder begge til gjerningene. De tiltalte vil bli framstilt fra varetekt, og den rettssaken vil få et helt annet forløp i rettssalen enn saken i Frogner grendehus.

Alle de fire som er tiltalt for trippeldrapet i kårboligen på Orderud gård, nekter skyld. Bevisene i saken er slik at forhørsretten har sluppet alle ut av varetekt. Og i uka som gikk, sto Kristin Kirkemo Haukeland på nytt fram i offentligheten i et oppslag i Se og Hør i en annen sammenheng enn drapssaken. Hun viser bilder fra sin badeferie i Thailand. «Det gjorde godt å få et avbrekk fra alt maset rundt Orderudsaken, smiler Kristin,» står det. Maset? Det gode ved oppslaget er den underliggende markeringen av at alle tiltalte er å anse som uskyldige til dom er falt.

JEG SER FOR MEG retten når den settes: De fire på tiltalebenken med sine advokater, de to aktorene og de fem dommerne med sorenskriver Trond Våpenstad som administrator. Men det er jo de tre døde som er sakens hovedpersoner. De minuttene da de tre ble skutt ned og drept vårnatta til den 23. mai for to år siden av inntrengere i kårboligen, vil bli beskrevet i detalj gjennom noen følelsesladete timer i rettssaken. Kanskje er det først da at alvoret synker inn? Hva skjer med de tiltalte under dette presset? Hva skjer med Per Kristian Orderud? I time etter time vil han følge gjennomgangen av opplysningene om hvert skudd som rammet hans far, hans mor og hans søster. Blir han til slutt dømt for å ha medvirket til dette, sitter han der som medskyldig i drapene på sine tre nærmeste slektninger. Blir han frikjent, sitter han der som uskyldig tiltalt. I begge tilfeller må trykket inni ham under denne delen av rettssaken bli nærmest uutholdelig.

DENNE SAKEN har allerede skapt rettshistorie. Og sammen med de helt spesielle grusomhetene i Baneheia vil den legge seg aller øverst blant de sakene det gjør vondt å bli minnet om. ed tolv måneders mellomrom skjedde to rystende forbrytelser. I april kommer de samtidig for retten.