Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Et stikk til far

Jeg møter flere av dem hver dag på veien hjem, og de gjør meg i godt humør: Fedre med barn i den ene handa og en bærepose full av frukt og eksotiske grønnsaker i den andre. De er et bilde på to store, positive endringer som har skjedd i det norske samfunnet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Paprika, mango, basilikum og oliven er kjøpt i butikker drevet av innvandrere. At Norge har blitt et multikulturelt samfunn har inspirert nordmenn til å spise sunnere, mer spennende og variert mat fra andre kulturer. Blant grønnsakbutikkenes og halal-slakternes kunder kryr det av menn. Mor har gått ut i yrkeslivet, far har inntatt komfyren og han bruker mer tid sammen med barna sine. Han er blitt en habil kokk og en bedre far.

Men alt er som kjent ikke såre vel i familielivet. At parforholdene er blitt mer likeverdige og rikere på nye impulser har ikke ført til større harmoni i familien, men til flere skilmisser. Det er blitt 40.000 flere barn av skilte foreldre i Norge de siste ti årene. Når en tredjedel av en skoleklasse har skilte foreldre, er det mindre trist å være skilsmissebarn enn den gang man var alene i klassen om denne skjebnen. Men fortsatt er det vondt for barn når mor og far ikke lenger vil leve sammen.

Barneminister Karita Bekkemellem Orheim tumler med to utredninger hun har arvet fra sine forgjengere om hvordan forholdet mellom mor, far og barn kan ordnes best mulig etter samlivsbrudd. I Dagbladet i går sendte hun ut en prøveballong om standpunktene hun kommer til å ta i et par av de mest kompliserte spørsmålene.

Mer enn 200.000 skilsmissebarn bor i dag sammen med mor, knapt 20.000 sammen med far. Bidragsordingen handler derfor om hvor mye far skal betale til mor fordi hun bærer brorparten av utgiftene knyttet til barna. I dag betaler far bidrag i prosent av inntekten sin, uavhengig av hvor mye mor selv tjener og av om far har mye eller lite samvær med barna. Ordningen ble etablert den gang far alltid tjente mer enn mor, og hun ofte ikke hadde egen inntekt. Nå vil barneministeren at også mors inntekt skal telle med når bidraget fastsettes, og at de skal være «rabatt» for fedre som er mye sammen med barna, for det følger utgifter med samværet.

Til det er ikke annet å si: Gratulerer fedre, dette er en overmoden reform. Men stakkars trygdebyråkrater som skal utforme og forvalte de nye bidragsreglene. Ofte vil mors og fars inntekt variere fra år til år. Det er ikke sikkert at far er like ivrig på samvær med barna når han får ny samboer, som da han satt ensom på hybelen like etter skilsmissen. Og hva om mor går over til deltidsjobb fordi hun har fått ny mann med ekstra høy lønn, skal far da betale mer i bidrag? Den nye bidragsordningen bygger på mer rettferdige prinsipper, men den blir vanskeligere å forvalte og mer uforutsigbar å forholde seg til.

Barneministeren signaliserte også i sin kronikk at hun har bestemt seg for at retten ikke skal kunne pålegge foreldre delt daglig omsorg for barna, hvis ikke mor og far er enige om dette. Her følger hun flertallet i utvalget som har vurdert regler og prosedyrer for barnefordeling.

For fedre som gjerne tar sin fulle del av ansvaret for barna etter skilsmissen, er dette dårlige nyheter. I barnefordelingssaker som havner i retten blir mor fortsatt nesten alltid tilkjent omsorgen. Er både mor og far gode omsorgspersoner, drar mor fordel av et gammelt kjønnsrollemønster. Dette vet hennes advokat. Hvis mor helst ser at far blir en mer perifer person i barnas liv, kan advokaten trygt anbefale sin klient å satse på å vinne saken framfor å kompromisse ved å dele på den daglige omsorgen.

En skilsmisse er i sin karakter en konflikt der noen må tape. Barna skal tape minst mulig, og de trenger god kontakt med begge foreldrene. Men når mor og far er så på kant med hverandre at de ikke klarer å bli enige om hvordan det daglige ansvaret for barna skal fordeles, er det neppe i barnas interesser å pålegge en splittet familie et så nært samarbeid som delt daglig omsorg forutsetter. Og da blir mor vinneren. Inntil videre.