- Et stort tankekors

- Det er alvorlig hvis en regel praktiseres annerledes overfor en kjent person, gift med en sentral person i Norge, enn overfor en rengjøringshjelp. Da må en spørre seg om det er likhet for loven, sier professor i skatterett Ole Gjems-Onstad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Advokat Per Danielsen, leder for likningsnemnda da Brundtland-familiens sak var oppe, sier at hvis du har de rette kontaktene får du fordeler. Har du en kommentar til det?

- Det er interessant at han sier det, i og med at han var leder av likningsnemda da avgjørelsen ble fattet. Jeg vil si det er et sterkt utsagn. Men det man kan si er at Brundtland-saken og Rød-Larsen-saken gjør at en kan spørre seg om Oslo likningsnemd har valgt å ta hensyn til sympatier i forhold til hvor en person står i samfunnet. Dette er et stort tankekors, sier Ole Gjems-Onstad.

- Det virker som enkeltes argumenter forstås bedre, sier Gjems-Onstad.

Gjems-Onstad understreker at årsaken til at Stortinget har valgt at skattelistene skal være offentlige, er at det vil sikre reell likebehandling.

- En følge av det standpunktet er at man må kunne stille spørsmål ved saker som ikke synes å stemme ut fra reglene. Både i saken Brundtland-familien hadde omkring firmaet «Analytisk kommentar» og i denne siste boksaken er avgjørelsene, ut fra det som er kjent i pressen, uforståelige på et faglig grunnlag.

Arne Olav Brundtland har selv oppgitt at han skrev boka mellom 25. oktober og 9. desember. Da skal timeantallet som er brukt avkortes i forhold til hvor mange måneder han har arbeidet. Det betyr at Arne Olav Brundtland må ha skrevet boka på knappe førti timer. 300 timers-regelen gjelder når en har jobbet jevnt over hele året.
Saken har ikke vært oppe i likningsnemda.