- Jeg tenker det er et svik mot vanlige folk, det synes jeg er rimelig å si, sier Frp leder Sylvi Listhaug.

Dommen felles etter at Ap og Sp er enige med SV om endringene i statsbudsjettet, såkalt revidert nasjonalbudsjett (RNB).

I budsjettet kommer det ingen endringer i drivstoffavgiftene, slik mange har tatt til orde for. Pumpeprisene har de siste ukene skutt i været, og bensinprisen ligger nå over 27 kroner literen.

Enighet om revidert nasjonalbudsjett

- Rammer knallhardt

Ifølge bilistforeningen NAF har Norge nå verdens nest høyeste drivstoffpriser.

- Ikke minst kommer det til å ramme knallhardt i distriktene, der folk er helt avhengige av bilen for å kjøre barna i barnehagen, komme seg på jobb og handle på butikken, sier Listhaug til Dagbladet.

Listhaug sier hun er provosert over prioriteringene til de rødgrønne partiene. Hun mener Støre-regjeringen ikke er regjeringen for vanlige folk.

- Når man ikke løfter en finger for å ta ned drivstoffavgiftene, men bruker flere milliarder kroner på bistand, så viser det er flertall som er mer opptatt av å holde oppe et enormt høyt bistandsbudsjett som sender penger ut av landet, enn å hjelpe egen befolkning som nå sliter, sier Listhaug og fortsetter:

- Jeg tror de rett og slett har glemt vanlige folk i Norge. Jeg synes det rett og slett er helt utrolig at de kan gjøre noe sånt.

Refses for snuoperasjon

Bruker 30 milliarder oljekroner

Bistand har vært et betent tema før forhandlingene med SV. Regjeringspartiene ville flytte 4 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet for å hjelpe ukrainske flyktninger i Norge.

Dette har SV vært sterke motstandere av, og har i forhandlingene klart å hente tilbake 2,5 milliarder kroner til bistandsbudsjettet.

Totalt bruker de rødgrønne partiene om lag 30 milliarder kroner ekstra av oljepenger i det justerte budsjettet.

- Stusselig

Også Rødt reagerer sterkt på innretningen i budsjettavtalen. Nestleder og finanspolitisk talsperson i partiet, Marie Sneve Martinussen, mener Ap, Sp og SV ikke gjør nok for mannen i gata.

- Dette er stusselig. Regjeringas retning var allerede uklar. Dette forliket gir heller ikke den forandringen og det håpet som trengs for folk flest, sier Sneve Martinussen.

Hun mener mange svake og sårbare grupper står igjen uten hjelp etter de rødgrønnes budsjettoppgjør.

- Vi står midt i den største priskrisa siden 1988, likevel er det ingen storstilte tiltak for å hjelpe folk med å få endene til å møtes. Det er vel og bra at sosialhjelpen blir justert, men samtidig blir barnetrygden mindre verdt for hver måned som går og pensjonister, studenter, uføre og andre får ingen håndsrekning.

- Ikke det som skal til

På spørsmål fra Dagbladet under morgenens pressekonferanse i vandrehallen, svarer Sps finanspolitiske talsperson Geir Pollestad at budsjettkameratene gjør mye for å hjelpe folk i priskrisen.

- Vi har prioritert to forhold som utgjør mye for folks privatøkonomi. Det ene er strøm der vi har en svært romslig strømstøtte, også har vi vektlagt renten. Summen av denne politikken er at flest mulig har mulighet til å gå på jobb.

- Dere har brukt 2,5 milliarder på bistand som kunne gått til drivstoffkutt?

- Jeg ønsker ikke å sette det opp mot hverandre. 2,5 milliarder til drivstoffkutt, da ville du kunne kuttet drivstoffprisen med fire kroner i to måneder. Jeg tror ikke det er det som skal til. Vi er opptatt av den totale økonomien, svarer Pollestad.

- En stor skam

Forsinkelser

Budsjettforhandlingene var grovt på overtid da forhandlingsdelegasjonene kom til enighet i går kveld. Regjeringspartienes frist gikk ut for over ei uke siden.

Aller siste frist var fredag, når Stortinget skal stemme over budsjettet. På grunn av forsinkelsene må budsjettet vedtas på ekstraordinær måte. Det vil si at forslaget går rett Stortinget i helhet, og ikke gjennom finanskomiteen, slik skikken er.

Årets reviderte budsjett har skjedd under helt spesielle omstendigheter. Med krigen i Ukraina, en stor flyktningtilstrømming og galopperende priser, har regjeringen måtte flytte på rekordmye penger.

Går mot sine egne: - Alvorlig overkjøring

Forsvar, beredskap og flyktninger

Tidlig i vår ble det kjent at de også bevilger 3 milliarder mer til Forsvaret på grunn av den skjerpede sikkerhetssituasjonen. I tillegg brukes flere hundre millioner kroner på å styrke den sivile beredskapen.

Allerede i går kveld kunne Dagbladet fortelle at partene var kommet til enighet. I går kveld og i dag tidlig ble budsjettet forankret i partigruppene til Ap, Sp og SV.