Et symbol og et forbilde

I dag er Knut Haugland (84) den eneste gjenlevende fra Kon-Tiki-ekspedisjonen. Få kjente Thor Heyerdahl bedre. -Heyerdahl bør få stå som et forbilde, sier Haugland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Thor Heyerdahl lå på toppen av en høystakk og kikket på skyene da han og Knut Haugland møtte hverandre for første gang. Stedet var den britiske telegrafskolen i England, og Europa var i krig. Året var 1943, og Haugland som tidligere samme år hadde deltatt på tungtvannsaksjonen på Vemork, var i England for å oppdatere seg på det nyeste innen radiotelegrafi.

- Thor Heyerdahl hadde nettopp gått ut fra radioskolen i Little Norway i Canada. Han hadde ikke noe særlig hode for teknikk, men det er likevel typisk for ham at han var beste mann på sitt kull, minnes Haugland.

Likevel var det ikke radiosamband de to unge mennene snakket mest om:

- Denne solrike høstdagen fortalte Thor Heyerdahl meg for første gang om planene med å lage en flåte og seile over Stillehavet. Jeg ble veldig interessert og vi hadde en lang samtale om prosjektet, forteller Haugland.

Behandlet alle likt

Motstandsmannen Haugland kunne ikke den gang, i 1943, forestille seg at han skulle bli med på noen ekspedisjon. Men to år etter krigens slutt satt han likevel på Heyerdahls flåte som radiotelegrafist.

- Thor Heyerdahl var en fantastisk ekspedisjonsleder. Grundig i planleggingen og solid i gjennomføringen. Som sjef gjorde han ikke forskjell på noen. Han innbød i høyeste grad til tillit, også hos folk han ikke hadde møtt før. Det var en egenskap som kom godt med i møte med andre lands myndigheter. Dessuten hadde han et fantastisk godt humør og en fin humoristisk sans. Men ett sted gikk grensen, du hørte aldri grovheter fra hans munn, sier Knut Haugland.

Et forbilde

I ettertankens stund trekker vennen gjennom mer enn et halvt århundre fram en rekke egenskaper ved Thor Heyerdahl som han mener bør gjøre eventyreren, forskeren og forfatteren til et symbol og et forbilde for dagens unge.

I tillegg til lederegenskapene og evnen til ikke å gjøre forskjell på folk, trekker Haugland fram stå-på-evnen, nysgjerrigheten, grundigheten, fantasien og kreativiteten, rausheten - og en sunn porsjon måtehold.

- Ja, han var glad i en drink, altså, men alt med måtehold. Og Heyerdahl røykte aldri. Han var derimot med i en antirøykekampanje en gang med fokus på kreftfarene ved røyking. Slagordet var «Jeg er ikke redd for å ta sjanser, men jeg tar ikke sjansen på å røyke». Likevel var det altså kreften som skulle ta hans liv, men ikke på grunn av røyk, konstaterer Haugland.

Mage av stål

Haugland, som selv er en hedersmann og innehaver av en lang rekke ordner og utmerkelser, mener ellers at Thor Heyerdahl måtte være født med en svært solid mage:

- Han kunne spise hva som helst og han var glad i alt mulig. Når man er i tropene er det jo lett å kunne få i seg bakterier og alt mulig. Heyerdahl spiste med de innfødte som om han var i det beste lag. Vi andre kunne gjerne få diaré, men det skjedde aldri med Heyerdahl, humrer Knut Haugland.

Han minnes Kon-Tiki-ekspedisjonen som en utelukkende positiv opplevelse:

- Jeg kom tilbake som et helt nytt menneske. Det var en fantastisk tur, og jeg tror at de fire andre som var med på flåten ville sagt nøyaktig det samme som meg.

Miljøbevisst

Det er ikke bare ekspedisjonene, utgravningene og en flott personlighet Heyerdahl bør minnes for, påpeker Haugland. Den pensjonerte oberstløytnanten gir Thor Heyerdahl æren for et viktig miljøtiltak på verdenshavene:

- Under Ra-ekspedisjonen oppdaget Thor Heyerdahl plutselig at det fløt store oljeklumper midt ute på Atlanterhavet. Han laget en grundig rapport, dokumentert med daglige bilder, som han leverte daværende utenriksminister John Lyng. Lyng tok saken opp i FN. Det ble virkelig lagt merke til, og jeg tror vi kan si at dette var starten på forbudet mot utslipp av spillvann og olje på åpent hav. I seg selv en prestasjon.

Støttet motstandere

Etter Kon-Tiki-ferden holdt Heyerdahl og Haugland tett kontakt, blant annet var Haugland bestyrer for Kon-Tiki-museet fram til 1991.

- En detalj som sier mye om Thor Heyerdahl som person var at han fikk inn i statuttene at eventuelle overskudd fra museet skulle doneres til forskning. I løpet av mine år ved museet delte vi ut 427.060 kroner i stipend til 17 forskere. Det kunne gjerne også være til prosjekter som gikk mot hans egne teorier. For slik var han også, understreker Knut Haugland.