Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Et synkende kirkeskip

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kirkens evne til å lage teologiske kjernespørsmål av perifere temaer er uten grenser. Så også nå da det skal utnevnes ny biskop i Oslo. Ad uransakelige veier er Borg-bispen, Ole Christian Kvarme blitt den konservative kirkefløyens eneste kandidat til det mest liberale bispedømmet i landet. Han har et syn på homofile prester som avviker fra moderne human tenkning: Han vil ikke vigsle prester som lever i homofilt samliv. Kvarme som biskop i Oslo vil dermed allerede ved utnevnelsen ha stemplet som paria de prestene i Oslo som lever i homofilt partnerskap. Han vil rett nok ikke avvigsle dem, men han vil gjøre det klart at de lever i synd. Hva slags stemning må ikke det sette dem i?

Dette er å gjøre kirken til en fortidslevning, og for så vidt bør vel Dagbladet være glad til. Intet bidrar så sterkt til den kirkelige forvitring som slike standpunkter. Nå sier statsråd Valgerd Svarstad Haugland at det nærmest er utidig å diskutere dette i full åpenhet. For mediene vil bare kritisere det som defineres som konservative synspunkter, mens de hyller dem som står for de radikale. I en viss forstand har hun selvsagt rett i dette. For også radikale teologer har gjort homofili til en bannersak. Det er naturligvis like merkelig at radikale teologer som konservative hele tida skal gjøre sex til et hovedspørsmål. Egentlig burde det ikke ha noe i kirken å gjøre i det hele tatt. Homofiles rettigheter er i vår tid primært et spørsmål om menneskerettigheter. De skal ikke diskrimineres, verken i samfunnet eller i kirken.

Men det er ikke så lenge siden åpent homofile verken kunne bli statsråder eller byrådsledere. På dette punktet er det skjedd en dramatisk endring i det siste. At kirkens kjernetropper henger igjen, er sørgelig. KrFs statsråder vil selvsagt skjule seg bak «det kirkelige votum» når de gjør sitt valg. Men det er ikke tilfeldig at dette votum har en tendens til å peke i retning en konservativ teologi. Slik må de selvsagt gjerne drive med sitt taktiske spill både i kirken og i KrF. I det lange løp vil det påskynde utviklingen fra statskirke til sekt. Men da synker kirkeskipet som folkekirke med det samme.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media