VANSKELIG DEBATT: Inger Staff-Poulsen ønsket aktiv dødshjelp da hun ble uhelbredlig kreftsyk, men det er ulovlig i Norge. Hun skrev en kronikk om teamet, som ble publisert i Dagbladet den 2. februar.
VANSKELIG DEBATT: Inger Staff-Poulsen ønsket aktiv dødshjelp da hun ble uhelbredlig kreftsyk, men det er ulovlig i Norge. Hun skrev en kronikk om teamet, som ble publisert i Dagbladet den 2. februar.Vis mer

- Et totalt brudd med etikken

Et stort flertall av norske leger er motstandere av aktiv dødshjelp.

På lørdag 2. februar fortalte Magasinet historien om dødssyke Inger Staff-Poulsen. Hun ønsket aktiv dødshjelp, og endte med å ta sitt eget liv.

Før hun døde, skrev hun en kronikk som ektemannen hennes sendte inn til Dagbladet.

- Aktiv dødshjelp på mennesker er forbudt i Norge, men når dyr blir akutt syke får kjærlige eiere beskjed om at det mest humane er å la dyret sovne inn. Mennesket derimot skal pines, plages og tortureres til siste åndedrag siver ut i de innestengte sykerommene, skriver Inger i innlegget.

Hennes ønske var å sette temaet på den offentlige agendaen.

Kontroversielt tema

Aktiv dødshjelp er sjelden oppe til debatt i Norge. Mens flertallet av folket er for, er et stort flertall av norske leger motstandere.

- Vårt oppdrag er å helbrede, lindre og trøste, som det står i våre etiske regler, og for oss framstår aktiv dødshjelp som et totalt brudd med den etikken, sier leder for Rådet for legeetikk, Svein Aarseth.

Aktiv dødshjelp omfatter assistert selvmord, der pasienten får resept på en dødbringende dose medisin som vedkommende inntar selv, og eutanasi, som innebærer at legen gir pasienten en dødbringende injeksjon.

- Det er nok flere som synes assistert selvmord er akseptabelt enn det å aktivt utføre eutanasi, men etisk sett er det ingen forskjell. Uansett gjør du et tiltak som medfører død, sier Aarseth.

ØNSKET DEBATT: Dødssyke Inger Staff-Poulsen skrev en kronikk for å skape debatt om aktiv dødshjelp. Foto: Privat
ØNSKET DEBATT: Dødssyke Inger Staff-Poulsen skrev en kronikk for å skape debatt om aktiv dødshjelp. Foto: Privat Vis mer

Medvirkning til selvmord er forbudt etter Straffelovens § 277, med en strafferamme mellom åtte og 21 år. Samtidig har man etter pasientrettighetsloven rett til å si nei til såkalt livsforlengende behandling hvis man er dødssyk.

- Vi gir alle medlemmer et såkalt livstestament som de kan fylle ut for å sikre at dette ønsket blir respektert, sier Olav Weyergang-Nielsen, leder i Foreningen Retten til en verdig død.

- Plagsom fase

Foreningen jobber også for at aktiv dødshjelp skal bli tillatt i Norge.

- Det er klart det finnes argumenter mot, men vi mener at aktiv dødshjelp kan fungere på en god måte med et godt regelverk og kontrollapparat, sier Weyergang-Nielsen.

- Vi ser at livets siste fase blir fullstendig meningsløs og veldig plagsom for en del mennesker, og mener at disse menneskene, etter egen fri vilje, må få lov til å slippe.

– Da kan vi også unngå det denne kvinnen opplevde: å prøve å ta sitt eget liv uten å lykkes.

I dag er eutanasi tillatt i Benelux-landene, mens assistert selvmord er tillatt i Sveits, Tyskland, Canada, Columbia og noen stater i USA og Australia.

De ulike landene opererer med forskjellige modeller for aktiv dødshjelp, men felles for dem alle er at det stilles strenge krav til pasientens beslutningskompetanse. Mange av modellene forutsetter at pasienten to ganger –med et visst mellomrom i tid – har uttrykt ønske om å dø. Flere leger må også ha vært involvert. I tillegg må pasientens lidelse være uhelbredelig, og i de fleste lands lover, ha en dødelig utgang.

Frihet versus plikt

Aarseth i Rådet for legeetikk påpeker at ulidelig smerte ofte trekkes fram som et argument for aktiv dødshjelp, men mener at vi i Norge i dag har svært gode muligheter for smertelindring.

- Vi har også muligheten til lindrende sedering. Det betyr at bevissthetsnivået senkes ved hjelp av medisiner så man ikke opplever smerten, sier han.

Mens flertallet i legestanden er mot aktiv dødshjelp, viser flere undersøkelser at rundt 70 prosent av den norske befolkningen er positive.

- En del av forklaringen på dette kan være at vi alle er redde for lidelse. I tillegg har du selvfølgelig dette med autonomi og retten til å bestemme over eget liv, sier Aarseth.

- Men da er det slik at den enes frihet blir den andres plikt. Vi kan vanskelig se at dette er en oppgave som bør tilfalle leger eller annet helsepersonell.

Lav overlevelsesrate

Kristina Lindemann er overlege ved Oslo universitetssykehus. Ved avdeling for gynekologisk kreft behandlet hun Inger Staff-Poulsen. Hun kan ikke uttale seg om Ingers sak grunnet taushetsplikt, men uttaler seg om sykdommen på et generelt grunnlag.

- Eggstokkreft er en alvorlig sykdom hvor vi dessverre oftest oppdager sykdommen på et sent stadium hvor mange har spredning. Sykdommen kjennetegnes av høy risiko for tilbakefall, som gjør at pasienten ofte har behov for ny behandling, sier Lindemann.

Når kreften har kommet til stadium 4, slik som for Inger, er overlevelsesraten etter fem år bare på rundt 20 prosent. Lindemann håper det vil kunne endre seg med nye medisiner på sikt.

Som kreftlege står hun hver dag midt imellom liv og død.

- Å lage et godt lovverk rundt aktiv dødshjelp og legeassistert selvmord, er en utfordring. Ukjente psykiske tilstander og ivaretakelse av sårbare grupper er områder som må tenkes på når man diskuterer temaet, sier Lindemann.

- Etter min mening er det viktigste en god lege-pasient relasjon, som legger til rette for pasientens deltakelse i valg av behandling og tidlig kontakt med palliativt team, i tillegg til ivaretakelse av psykiske og spirituelle behov, sier Lindemann og fortsetter:

- Ofte dreier pasientens ønske om aktiv dødshjelp mer om å få slippe fysiske plager mot slutten av livet. Det må vi anerkjenne, og informere pasientene tidlig om den fasen av sykdommen og de mulighetene som finnes for lindring. Det vil imidlertid ikke alltid være enkelt å gå i en slik dialog.