Et tragisk år er gått

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag er det ett år siden amerikanske og britiske styrker invaderte Irak uten mandat fra FNs sikkerhetsråd. President Jacques Chirac hadde gjort det klart at Frankrike ville legge ned veto mot en ny resolusjon som autoriserte maktbruk før FNs våpeninspektører hadde avsluttet sitt arbeid under ledelse av Hans Blix. Invasjonen splittet Europa, og høytstående amerikanske talsmenn erklærte FN som irrelevant. President George W. Bush begrunnet invasjonen med at Saddam Hussein både produserte og hadde lagre av masseødeleggelsesvåpen som representerte en klar og umiddelbar trussel mot USA.

USAs visepresident Dick Cheney spådde selvsikkert at de amerikanske invasjonsstyrkene ville bli møtt som befriere fra tyrannens åk med vaiende flagg og jublende folkemengder. President Bush tegnet et rosenrødt bilde av ei raskt demokratisk og lykkelig framtid for et fritt irakisk folk, som kom til å bli spydspissen i en demokratiseringsbølge gjennom hele Midtøsten. De amerikanske styrkene skulle inn, slå Saddam og så trekke seg raskt ut. De skulle ikke bli stående i landet som okkupanter en eneste dag lenger enn høyst nødvendig.

Forspillet til invasjonen er siden avslørt som ei tåke av halve sannheter, rene løgner og skjulte agendaer. Dette blir nå gransket både i USA og Storbritannia. Bombene smeller daglig over hele Irak, men mest i sunniområdene rundt hovedstaden Bagdad. Nesten daglig blir en eller flere amerikanske soldater drept av miner, raketter eller snikskyttere. Okkupanten ble ikke tatt imot med jubel, og det er ikke funnet noen lagre av masseødeleggelsesvåpen.

Ett år etter invasjonen er FN stadig relevant. Det arbeides for å utforme et nytt og mer omfattende FN-mandat for gjenoppbyggingen av Irak. De amerikanske styrkene i landet er for få til å sikre landet, men vil bli stående lenge etter at den nåværende «prokonsul» Jerry Bremer overlater den formelle makta til de utpekte, irakiske selvstyremyndighetene fra 1. juli i år. Gradvis vil det internasjonale samfunnet delta mer i gjenoppbyggingen. Men prisen for USAs alenegang er høy. Irak er blitt en magnet som trekker til seg terrorister, og terrorfaren i verden er blitt større, ikke mindre, etter invasjonen for ett år siden.