(Dagbladet): Tredjeklassinger ved barneskolen Beaver Ridge Elementary school i delstaten Georgia i USA fikk onsdag servert svært oppsiktsvekkende mattelekser. Det melder ABC News.
To av spørsmålene lød som følger:
«Et tre har 56 appelsiner. Hvis åtte slaver plukker like mange, hvor mange vil hver slave få?»
«Hvis Frederick blir banket opp to ganger om dagen, hvor mye bank får han per uke?»
Skolen viktig rolle Kari Helene Partapuoli er leder for Antirasistisk Senter i Oslo og er overrasket over læreren som presenterte denne hjemmeleksen.
- På mange måter har befolkningen i USA en høyere bevissthet rundt rasisme enn i Norge. Både med tanke på USAs slave-historie og de store skillene blant befolkningen. Dette er dette meget upassende, sier hun til Dagbladet.
Partapuoli håper det blir slått hardt ned på, og mener at hele hendelsen er merkelig.
- Skolene gjør en viktig oppgave i forhold til integrering, og elevers forhold til det flerkulturelle samfunnet.
Svært overraskede foreldre Christopher Braxton er en av foreldrene som ikke kunne tro sine egne øyne da sønnen på åtte år kom hvem med matteleksene onsdag.
- «Ser du hva jeg ser? Ser du virkelig det jeg ser?» Spurte jeg sønnen min, men han svarte ikke, sier han til ABC News.
- Det opprører meg fordi det gjør oss oppmerksomme på at det fremdeles finnes rasisme, sier Stephanie Jones, som også har et barn på skolen.
En annen forelder, Terrence Barnett, mente det var vondt å måtte forklare sin åtte år gamle datter hvorfor «slaveri, slaver eller vold skal være med i en mattelekse».
Skolen er nå enige i at spørsmålene var upassende, men talsmann for skolen, Sloan Roach har fortalt ABC News at oppgaven var laget slik for å få inn tverrfaglig kunnskap i leksene.
- Vi forstår at folk har blitt bekymret etter å ha sett disse spørsmålene, og vi er enige i at de er upassende, sier Roach til TV-kanalen.
- Skrekk og gru Religionshistoriker og førsteamanuensis Anne Stensvold ved Universitetet i Oslo blir opprørt når hun hører om de amerikanske matteleksene.
- Skrekk og gru, så fælt. Det man lærer på skolen er en offisiell virkelighet, og her lærer elevene at det er normalt å bli slått og å ha slaver, sier Stensvold til Dagbladet.
- Jeg tenker at ordene vi bruker ikke uskyldige, men at de former våre holdninger. Hvis man har et språk hvor det er vanlig å forbinde kvinner med ordet horer, så får et man kvinnesyn hvor kvinner blir assosiert med lettsluppenhet og sex, sier hun videre.
Stensvold nevner et eksempel fra skolebøker i Bosnia, som etter krigen i landet ikke viste kvinners tilstedeværelse i begravelser. Dette beviste at holdningene hadde blitt mer fundamentalistiske, mener hun.
- I hvor stor grad skolebøker er ideologiske blir synlig i land hvor det er sterke konflikter, og hvor det ikke finnes en bred majoritetsholdning, sier hun.
Godtroende i Norge Leder for Antirasistisk Senter i Oslo, Kari Helene Partapuoli, mener nordmenn har en tendens til å være enige i at rasisme bare finnes andre steder enn i Norge.
- Vi må bli mer bevisst på hva rasistiske handlinger kan være. Hatkriminalitet er ekstremt underrapportert, og mange lar være å anmelde tilfeller fordi de ikke har tro på at politiet vil gjøre en god nok jobb, og at det vil bli tatt seriøst.
Hatkriminalitet defineres som kriminalitet basert på etnisitet og seksuell orientering.
- Vi regner med at bare 15 prosent rapporterer hendelser til politiet.
Et annet problem er at anmeldelser ikke alltid blir forkodet som hatkriminalitet hos politiet, mener hun.
Ungdom med minoritetsbakgrunn har høyere arbeidsledighet enn andre, og Antirasistisk Senter jobber for at disse skal ha like muligheter til arbeid. I tillegg jobber de fremdeles med prosjektet Teatime, hvor muslimer inviterer ikke-muslimer hjem på te, samt arbeid for papirløses rettigheter.
Norsk utestedrasisme Våren 2010 kontrollerte Antirasistisk Senter flere utesteder i Oslo ved å la en gruppe mørkhudede ungdommer besøke utvalgte utesteder. I sju av elleve tilfeller ble gruppa stoppet.
Senteret lot også ei kontrollgruppe med hvite ungdommer prøve seg. De slapp inn på alle stedene som ble sjekket.
- Dette er reinspikka rasisme og er et kraftig signal å sende norsk ungdom, sa barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken til Dagbladet etter avsløringen.
Politiet, Antirasistisk Senter og Oslo kommune har nå et prosjekt for at alle skal ha like rettigheter på byen i Oslo. Ingjerd Hansen er minoritetsrådgiver i Oslo politidisktrikt og jobber for at politiet skal yte en god jobb, uavhengig av bakgrunn.
- Dette er et utested-fenomen vi tar på alvor. Ungdom som blir stoppa på utesteder kan generere vonde følelser, og det er viktig for oss er at vi har klare retningslinjer og likhet for alle, sier Hansen til Dagbladet.
