Et trett parti

Det verste som kan skje et politisk parti er at det blir unødvendig. Venstre har kurs mot en slik skjebne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VENSTRE VINGLER videre. Det går sånn passelig skjevt. Noen ganger forteller meningsmålingene at partiet får en stortingsgruppe etter høstens valg, andre ganger viser tallene at Venstre blir forvist til kulissenes kulde. I andre land ser vi tegn til at liberale partier har vind i seilene. Radikale Venstre gjorde for kort tid siden et godt valg i Danmark, og i Storbritannia kan Liberaldemokratene komme på vippen med rundt 20 prosent av stemmene. Her hjemme må Venstre prise seg lykkelig hvis partiet kommer over sperregrensen. Kan grunnen være at Venstre ikke lenger er noe liberalt parti?

FOR HUNDRE år siden - og litt til - var de liberale partiene Europas demokratiske reformbevegelse. Stemmeretten ble utvidet, kvinner fikk nye rettigheter, domstolene måtte akseptere lekdommere og ytringsfriheten var verdt å verne om. Etter at sosialdemokratiet overtok mange av sakene og de fleste velgerne, fikk liberale partier nye oppgaver. Nå gjaldt det bl.a. å slåss mot sosial og politisk ensretting og maktarroganse, dvs. å holde fast på idealet om den frie og kritiske borgeren, helst i en sekulær stat.

DEN LIBERALE idé har vist seg å være merkverdig seiglivet. Den viktigste grunnen er selvfølgelig at den er selve fundamentet for den demokratiske staten: Folkestyre, maktfordeling, rettssikkerhet, ytringsfrihet osv. Det bærende elementet er at enkeltmennesket har rettigheter som verken statsmakten eller private interesser skal krenke. Disse idealene utfordres i dag sterkere enn på lenge. Men hvor er Venstre?

ANGREPENE PÅ borgernes integritet og frihet kommer i dag fra flere kanter. Etter 11. september har de fleste vestlige land vedtatt terrorlover som i ulik grad innskrenker rotfestede demokratiske rettigheter, bl.a. når det gjelder rettssikkerhet, ytringsfrihet og beskyttelse av minoriteter. Parallelt er asylretten uthulet og muligheten for innvandring kraftig begrenset. Ny overvåkingsteknologi er akseptert i dagliglivet slik at de fleste i løpet av en dag fanges av et kamera eller etterlater seg andre digitale spor. I Norge har arbeidsgiveren rett til å lese de ansattes e-post. Eierkonsentrasjon i næringslivet svekker konkurransen, samtidig som aktørene finsliper sine markedsføringsvåpen for å umyndiggjøre forbrukeren. I sum kan resultatet bli et disiplinert samfunn med en sterk stat, sterke kapitaleiere og umyndige mennesker.

I EN SLIK situasjon burde det være plass for et radikalt og liberalt parti. I stedet opptrer Venstre som vokter av borgerlighetens trangeste dyder. Mest påfallende er den rolle Odd Einar Dørum har spilt som justisminister. Dørum er kjent for sin arbeidskapasitet, men også for et sterkt behov for å framstå som en handlingens mann. Resultatet er en rekke reformer og lovforslag som skaper inntrykk av at han er rask med seksløperen, men ikke tilsvarende treffsikker. Hans forslag til ny terrorlov var en så sterk trussel mot rettssikkerheten at både Riksadvokaten, Advokatforeningen og Dommerforeningen reagerte kraftig. Nå rir Dørum igjen med et lovforslag som gir politiet adgang til telefon- og romavlytting før en kriminell handling er begått, eller ved mistanke om alvorlige forbrytelser. Politiets sikkerhetstjeneste vil få utvidede fullmakter til romavlytting, noe som vil svekke domstolens kontroll med overvåkingen.

DESSVERRE ER det mer. Venstre har ikke hatt noe å stille opp mot Erna Solberg og regjeringens hardkjør i innvandringspolitikken der særlover spiller rollen som politiske markører. Og den som hørte samferdselsminister Torild Skogsholm diskutere bensinprisene, sitter igjen med inntrykket av at markedet vil løse både økonomi og forurensningsproblemer. Ved siste kommunevalg sørget Venstre for at Frp i Oslo kom i byregjering sammen med Høyre. I dette bildet gjør det liten forskjell at Lars Sponheim er en nytenkende landbruksminister.

VENSTRE HAR landsmøte kommende helg. Der vil nok ledelsen forsøke å pusse på den nedslitte profilen. Spørsmålet er om det er for seint. Partiets hovedproblem går til kjernen av partiets eksistensberettigelse. Venstre er ikke radikalt nok. Venstre er ikke liberalt nok. Bevegelsen er bare gammel og trett.