Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Et trickset mord

Når beretningen om et varslet mord blir manipulert til det nifst gjenkjennelige...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ETHVERT TENKENDE menneske burde se «Death of a President», skrev avisa Toronto Star da denne britiske filmen hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Toronto i september. Bortsett fra amerikanere da, må ledelsen for to av de største kinokjedene i USA, Regal og Cinemark, ha tenkt. De nekter å sette opp filmen som faktisk vant kritikerprisen i Toronto.Attentatet på en sittende president er «et problematisk tema», ifølge begrunnelsen fra kinokjedene. Filmen handler om drapet på president George W. Bush i Chicago 19. oktober 2007. Det problematiske vil for mange være av politisk og etisk karakter. Man kan ønske Bush og alt han står for dit pepper\'n gror, men å realisere sin våte drømmer på filmlerretet er kanskje noe spesielt.

GABRIEL RANGE, den britiske regissøren, manipulerer publikum idet han veksler mellom forskjellige sjangere. Filmen blir karakterisert som en «mockumentary», altså en «mock dockumentary», som betyr en skinndokumentar. Den later som om. Ettersom temaet er et framtidig attentat på en president og de politiske konsekvensene av det, ligger det jo i dagen at det dreier seg om fiksjon, altså en spillefilm med skuespillere og et oppdiktet manus. Oliver Stones berømte konspirasjonsfilm om mordet på John F. Kennedy, «JFK» fra 1991, ble blant mye annet kritisert for å blande autentiske svart/hvitt-opptak av det virkelige attentatet med filmens gjenskapte scener som vektla spesielle teorier om hva som skjedde i Dallas 22. november 1963. Her er det likevel aldri noe stort problem for seeren å skille mellom fiksjon og virkelighet.

MANIPULERINGENE i «Death of a President» er av en annen, og mer omstridt, karakter. Gabriel Range bruker de digitale mulighetene som blant annet Photo-shop byr på, til å fikse på bildene, «lime» inn nye ansikter og nye bakgrunnsmotiver hvor man måtte ønske det. Mannen som blir skutt utenfor et Chicago-hotell idet han hilser på tilskuerne bak sperretauene har virkelig George W. Bushs ansikt. Visepresident - nå president - Dick Cheneys tale i Bushs begravelse, er sannsynligvis autentiske bilder og lyd fra tidligere president Ronald Reagans begravelse i juni 2004, der navnet «Bush» er dubbet over «Reagan». Eller noe sånt. Dette får aldri seerne vite. Illusjonen er komplett.

REAKSJONENE i USA på filmen har jo vært forutsigbare. Filmen ble nærmest smuglet inn i Toronto-festivalens program under dekknavnet «DOAP» og forlot åstedet med både gjeve priser, heftig kritikk og drapstrusler mot regissør og manusforfatter. I ettertid er en del av kritikken forstummet, fordi man mener filmen som «lissomdokumentar» anskueliggjør en politisk utvikling det er all grunn til å ta innover seg. Når man ser hva Bush-administrasjonen har tilsidesatt av rettsprinsipper i sin «krig mot terror» pr. i dag, kan man jo bare fantasere om neste omdreining etter et eventuelt attentat. Men kan bedrageriet forhindres ved et annet bedrageri?