Dyrevelferd

- Et trist syn

Dyrebeskyttelsen Norge saksøkte Norsk Kennel Klub, to raseklubber og seks oppdrettere for ulovlig avl. Motparten er overrasket og avviser «en ekstrem grad av innavl».

- TRIST SYN: Dette bildet av en engelsk bulldog bruker Dyrebeskyttelsen Norge for å illustrere pusteproblemene hunderasen kan oppleve. Bildet er flere år gammelt. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge
- TRIST SYN: Dette bildet av en engelsk bulldog bruker Dyrebeskyttelsen Norge for å illustrere pusteproblemene hunderasen kan oppleve. Bildet er flere år gammelt. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge Vis mer
Publisert

- Dette er ikke et uvanlig syn på klinikker, at kortsnuta raser synes det er veldig behagelig å ha åpne luftveier. De går rundt på klinikken med anestesituben i, og synes livet er topp. Dette er et trist syn for en veterinær, sier veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset, til Dagbladet.

Hun snakker her om bildet av en norsk hund, en engelsk bulldog, som har våknet fra anestesi. I svelget har den fortsatt anestesituben. De aller fleste hunder vil kvitte seg med denne med det samme de våkner opp. Det gjorde ikke denne.

Bildet er flere år gammelt, men Dyrebeskyttelsen Norge bruker det jevnlig for å demonstrere det de mener er ulovlig avl av hunder.

Den korte snuta til den engelske bulldogen er en av grunnene til at Dyrebeskyttelsen i disse dager er i Oslo tingrett. De har saksøkt Norsk Kennel Klub (NKK), Norsk Bulldog klubb, Norsk Cavalierklubb og seks oppdrettere av hunderasene engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel. Dyrebeskyttelsen mener disse driver med ulovlig avl av hunder, som er i strid med dyrevelferdsloven.

Saken startet i Oslo tingrett onsdag 10. november, og er berammet til og med tirsdag denne uka.

- Vi har valgt disse to rasene fordi det er veldig syke hunderaser som samtidig har veldig høyt slektskap mellom alle individer i rasen. Når både sykdomsbyrden og slektskapet er høyt innad i en rase blir det umulig å bedre rasens helse innenfor dyrevelferdslovens krav om at hunder skal avles med god funksjon og god helse. Videre avl på disse rasene mener vi gir sykdomsgaranti, der avkommet garantert vil få en eller flere arvelige sykdommer, utdyper Roaldset.

Strid om dyrevelferd

Påstanden fra Dyrebeskyttelsen Norge er at det å drive avl av de nevnte rasene er i strid med dyrevelferdsloven § 25. Her heter det blant annet at det ikke skal drives avl som påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd.

Dyrevelferdsloven § 25 var ny ved innføringen av dyrevelferdsloven i 2009, men Dyrebeskyttelsen opplever at denne ikke har blitt håndhevet.

- Vi har vært vitne til mange tiår med en ekstrem grad av innavl, og en veldig høy sykdomsbyrde. Videre avl av disse rasene er, slik vi ser det, allerede forbudt.

Advokat og hundeeier Geir Lippestad representerer saksøkte NKK, raseklubbene og de seks oppdretterne. Han forteller til Dagbladet at partene deler målet om god dyrehelse og dyrevelferd, men at de deles om hvordan dette skal oppnås.

- NKK og klubbene arbeider med strenge retningslinjer, og jobber for en forskningsbasert avl hvor god helse og stamtavler tas i bruk. Derfor er vi overrasket over at Dyrebeskyttelsen har valgt å saksøke de seriøse aktørene, og ikke de som driver med uregistrert avl, sier Lippestad.

Han avviser påstanden om at de saksøkte oppdretterne har drevet med «en ekstrem grad av innavl», og viser blant annet til omfattende bruk av stamtavler.

Pusteproblemer og deformert hodeskalle

Dyrebeskyttelsen Norge forteller at de har valgt disse to hunderasene fordi de er to av de rasene hvor helsetilstanden og sykdomsbyrden er klart verst.

- Engelsk bulldog er en kortsnutet rase som lider av pusteproblemer og som ikke kan føde naturlig. En svært stor andel må forløses med keisersnitt. Cavalier king charles spaniel har på sin side en altfor stor hjerne for hundens skalle, slik at hjernen presser seg ut av skallen og ned mot ryggraden til hunden. Det kan gi alvorlige smerter og lidelse.

I sluttinnlegget til Oslo tingrett peker Dyrebeskyttelsen på de ulike utfordringene rasene opplever. Engelsk bulldog har en rekke helseutfordringer, skriver saksøker.

Dyrebeskyttelsen mener at «det tilgjengelige materialet viser at engelsk bulldog ikke lenger kan reprodusere seg naturlig, ettersom det benyttes høy grad av kunstig inseminering, og at et svært høyt antall kull må forløses ved keisersnitt.»

For cavalier king charles spaniel nevnes hjertefeil og nevrologiske lidelser.

«Dyrebeskyttelsen Norge mener det kan legges til grunn at alle cavalier king charles spaniel har en fremavlet deformert hodeskalle (CM) – altså at kraniet er for lite for hundens hjerne».

- De store helseutfordringene disse rasene har er menneskeskapte. Mange tror dagens avl handler om bevaring av rasene, men det stemmer ikke. Høyt fokus på et bestemt utseende, samtidig som man har tillatt høy grad av innavl har medført dramatiske endringer i hunderasene de siste hundre åra, forteller Roaldset.

Dyrebeskyttelsen vil forsøke å bevise dette i retten ved hjelp av både dokumentbevis og sakkyndige vitner.

- Seriøse aktører

Partene er enige om at det finnes en grad av sykdom hos de to rasene, forteller advokat Lippestad. Dette er derimot ikke tilfellet hos kullene som er avlet fram hos de seks saksøkte oppdretterne, hevder han.

- Dette er seriøse aktører. De har den siste tida tatt kontakt med valpekjøpere de siste fem åra, som forteller om dyr som lever gode liv og fornøyde eiere. Dyrebeskyttelsen har ikke engang forsøkt å dokumentere at disse seks bryter dyrevelferdsloven. Vi kan tvert imot dokumentere at disse er blant de beste på dyrevelferd, sier Lippestad, og fortsetter:

- Dersom Dyrebeskyttelsen er opptatt av god dyrevelferd, er dette søksmålet rettet mot feil oppdrettere.

I tillegg til forklaring og dokumentasjon fra oppdretterne vil de saksøkte også føre egne sakkyndige vitner.

Vil forby rasene

Dyrebeskyttelsen Norge forklarer søksmålet av de seks oppdretterne slik:

- Vi har tidligere opplevd at de ulike aktørene skylder på hverandre. Oppdrettere på raseklubbene, raseklubbene på oppdretterne - eller på Norsk Kennel Klub eller den internasjonale kennel klubben. Andre peker på valpekjøper. Derfor har vi valgt å stille alle aktørene i avlen til ansvar. Det er likevel viktig for oss å understreke at formålet ikke er å angripe disse konkrete oppdretterne. De er valgt ut fordi de er aktive oppdrettere av disse hunderasene, og har roller i de respektive raseklubbene.

Dyrebeskyttelsen har arbeidet med denne saken i flere år. Tidligere i år kom det en presisering til paragraf § 25. Her ble det gjort klart at raseklubber også har et ansvar for å følge lovverket, noe saksøker mener styrker saken deres.

I sluttinnlegget til Oslo tingrett kommer det fram at Dyrebeskyttelsen ønsker at oppdretterne skal forbys å avle de respektive hunderasene.

Dette mener advokat Lippestad er galt.

- Hund er en følsom sak i Norge. Alle som eier hund har et forhold til hundene. Det å bli saksøkt er en tøff opplevelse for oppdretterne. De har stått i en svært ubehagelig situasjon i en lang stund nå. Vi reagerer sterkt på at domstolen blir brukt på denne måten, sier advokat Lippestad, som selv er hundeeier.

Populære hunder

Mattilsynet er nå i arbeidet med å utarbeide en forskrift til lovverket. Dette er veldig gledelig for Dyrebeskyttelsen, som mener dette kommer som et direkte resultat av organisasjonens arbeid. De ønsker mer kontroll, ikke mindre.

- Det store fokuset på utseende og raserenhet vil gi sykdom i alle raser, med mindre man aksepterer at man må modernisere avlen og tar i bruk dagens teknologi og kunnskap til hundenes beste. Dette er fullt mulig, sier Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrebeskyttelsen ønsker at Mattilsynet får et verktøy for å kunne drive systematisk tilsyn av oppdretter. Det eksisterer allerede databaser som åpner opp for at Mattilsynet i stor grad kan automatisere tilsynet med avlen.

- Vi ønsker bedre regulering av avl, med informasjon fra hele hundepopulasjonen. I dag screenes bare et fåtall dyr for sykdommer, og det screenes bare for et fåtall av sykdommer. Det er for dårlig. Alle diagnoser for alle individer må registerets. Vi kjenner allerede til fem millioner diagnoser som ikke registreres. Det er ille.

Advokat Lippestad er derimot redd for hva som vil skje, dersom Dyrebeskyttelsen skulle vinne fram i retten, og de nevnte oppdretterne forbys å avle på de populære hunderasene.

- Etterspørselen etter disse hundene blir ikke borte selv om det skulle komme et forbud her til lands. Da vil valpekjøpere gå til mindre seriøse aktører i Norge og utlandet. Det er helt uforståelig for oss at Dyrebeskyttelsen tar dette grepet. Det vil bare føre til mindre kontroll, og dårligere dyrevelferd.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer