ATOMUBÅTER: Tidligere senket Russland atomubåter i havet. Nå er det særlig tre som utgjør en stor trussel i arktiske farvann. Foto: AFP PHOTO / NTV
ATOMUBÅTER: Tidligere senket Russland atomubåter i havet. Nå er det særlig tre som utgjør en stor trussel i arktiske farvann. Foto: AFP PHOTO / NTVVis mer

- Et undervanns-tsjernobyl i sakte film

Russiske vrak truer med atomkatastrofe nær Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Russisk aktivitet i Ukraina og over Europa har satt Nato i helspenn, men en enda mer sikker fare truer i arktiske farvann langs Russlands nordlige kyst nær Norge. Der ligger en skipskirkegård av sovjetiske atomskip og reaktorer som blir stadig mer skjøre lagringstanker.

- Et arktisk undervanns-tsjernobyl i sakte film, sier redaktør i Barentsobserver, Thomas Nilsen, til den russiske avisa Moscow Times om hva som kan skje.

Dumpet atomavfall - For oss som bor langs Norges arktiske kystlinje er atomavfallet i Karahavet svært bekymringsfullt. Vi deler arktisk torsk og andre havsressurser med Russland, og all lekkasje av radioaktivitet i Karahavet vil skremme alle som spiser fisk fra det nærliggende Barentshavet, forklarer han.

Ifølge en russisk-norsk rapport fra 2012 er det 17 000 beholdere med atomavfall, 19 rustne sovjetiske atomskip og 14 atomreaktorer som ligger på havbunnen i Karahavet. Under sovjettida dumpet landet atomavfall rett i havet.

- De fleste atommakter hadde en liknende praksis fram til begynnelsen av 1970-tallet. Men mens andre land sluttet med denne praksisen, fortsatte Sovjetunionen fram til kollapsen i 1991, forklarer doktor Eugene Miasnikov, leder for Senter for våpenkontroll-, energi- og miljøstudier til avisa.

Noe avfall er allerede lekket ut fra beholderne, men den store frykten er at noe skal skje med særlig tre rustne atomubåter med reaktorer om bord.

- Målt i radioaktivitet kan du si at et eneste rom i reaktoren med brukt atomdrivstoff inneholder mye mer radioaktivitet enn alle de tusenvis av beholderne til sammen, sier Nilsen.

Den største trusselen Den største trusselen er vraket av ubåten K-27 i Karahavet. Den ble senket tidlig på 1980-tallet etter at den sovjetiske marinen hadde forsøkt å temme de farlige reaktorene i et tiår. Nils Bøhmer i Bellona sier at de to eksperimentelle væskemetall-avkjølte reaktorene kan utgjøre en betydelig trussel mot det arktiske økosystemet. Organisasjonen anslår at de første lekkasjene ikke vil skje før i 2020 eller i beste fall 2030.

Skulle det komme til en kjernefysisk reaksjon, betyr ikke det en atomeksplosjon, men det ville minne mer om et tsjernobyl der fryktelig varmt atomdrivstoff vil lekke fra reaktoren og gi massive mengder med radioaktiv stråling.

Foruten K-27 er også vrakene av K-159 i Barentshavet og K-278 i Norskehavet. K-159 sank under sleping i 2003, og ni sjømenn døde da de prøvde å holde den flytende i en storm. Ubåten har rundt 800 kilo uranium om bord, ifølge Bellona.

Ingen vet om det er mulig å heve ubåtvrakene på en trygg måte, eller om det er bedre å la de bli liggende. Det er dessuten svært dyrt og komplisert å heve dem. Da Russland hevet atomubåten Kursk i 2001, kostet det om lag 1 milliard kroner.

- Jeg tror det er viktig at russiske myndigheter tar initiativ til en risikoanalyse. Hva er risikoen ved å ha reaktorene liggende på havbunnen og ruste sammenliknet med risikoen ved å heve ubåtene? Å heve ubåtene kan også være en svært risikabel operasjon fordi K-159 er i svært dårlig stand, sier Bøhmer.

ADVARER: Nils Bøhmer i Bellona advarer mot den store russiske atomtrusselen i nordlige farvann. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
ADVARER: Nils Bøhmer i Bellona advarer mot den store russiske atomtrusselen i nordlige farvann. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer