Et vanstyrt konsern

Norge er et vanstyrt konsern. Det er arbeiderbevegelsen også.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TIRSDAG OG ONSDAG denne uka var jeg til stede på «Kommunal 02», en konferanse i regi av LO Kommune. Konferansens tema var veldig i sitt omfang: «Makt og medvirkning - lokaldemokratiet mellom økonomi og politikk». Foredragsholderne var av første klasse: lederen for maktutredningen, professor Øyvind Østerud, var der; vår strengeste mediekritiker og -analytiker, Sigurd Allern; parlamentarisk nestleder i SV, Karin Andersen, med solid erfaring fra både kommunestyre og Storting; tidligere finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap); instituttsjef Arild Steen fra Fafo; forlegger og tidligere NRK-direktør Andreas Skartveit og selvsagt lederen for dette evig esende fagforbundet, Jan Davidsen. De var sammen med 260 ordførere, fagforenings- og partitillitsvalgte samlet for å drøfte de store politiske utfordringene i vår tid.

MEN FIKK DE SPREDT sine ord? Foredragsholdernes analyser av det skrantende norske lokaldemokratiet, rettsliggjøringen av politikken, markedsøkonomiens omforming av samfunnet og medienes medvirkning hadde fortjent stor oppmerksomhet. Men de fikk det ikke. Kanskje fordi lokaldemokrati, markedsøkonomi og kommunepolitikk er vanskelig å omsette i nyhetsjournalistikk. Kanskje fordi ingen av de nevnte er blant de aller fremste skapere av avisoverskrifter. Kanskje også fordi LO-leder Gerd-Liv Valla meldte forfall til konferansens tredje dag og ellers var opptatt med å holde selskap for rikspressen i sin kolonihage på konferansens første dag. Og helt sikkert fordi arrangørene ikke forstår nok av den medievirkeligheten som Allern refser oss for å være en del av, og derfor ikke hadde lagt ut tilstrekkelig med fristende kjøttbein for en kresen presse.

MEN EN SÅ LABER interesse for den årlige konferansen til LOs største kartell må være illevarslende. Særlig med tanke på at partiene forbereder seg på kommunevalgkampen neste år.

Til forveksling har årskonferansen til LO Stat (som før gikk under navnet Statstjenestemannskartellet) på Gol virket som fluepapir på toppolitikere og presse. Her har Yngve Hågensen tordnet og blåst til kamp. Her har Gro Harlem Brundtland og Thorbjørn Jagland holdt innledning. Her har Yngve Hågensen og den tidligere påtenkte kronprins Terje Moe Gustavsen svettet i førjulsbadstu sammen med «Borgerpressens sosialdemokratiske forening». Ap-toppene har forsøkt å sette en politisk dagsorden, riktignok med varierende hell. Nå virker det som de ikke engang orker å prøve.

ERKJENNELSEN seg inn over arrangørene ganske tidlig, ettersom det ikke bare var Valla som meldte forfall, men også andre foredragsholdere og flere av de påmeldte journalistene. Og deltakerne grep seg til hodet i fortvilelse da Thorbjørn Jagland, plutselig og uventet, stakk hull på en påstått verkebyll og feide bort den siste rest av interesse for deres storslåtte konferanse. Enhver politisk interessert vil forstå at et persondrama i toppledelsen av forrige århundres statsbærende parti er godt stoff. Den redaktør og journalist som ikke rydder vekk Østeruder og Davidsener og Schjøtt-Pedersener i en slik situasjon, vil raskt måtte melde seg i ledighetskøen. For også på Hafjell Hotell i Øyer ved Lillehammer var det dette temaet som engasjerte konferansens deltakere mest - i kaffepausene. Ikke i form av sladder, men som hoderisting, skuffelse og fortvilelse. Hadde ikke den organiserte venstresida og lokalpolitikere av alle slag nok å stri med, om de ikke også skulle fratas enhver gnist til å forstå og formulere vår tids største utfordringer og gjøre seg et håp om å reise kjerringa?

VI FIKK HØRE at det står så dårlig til med interessen for lokalpolitikk at kommunene enkelte steder må annonsere etter folk som er villige til å påta seg verv. To av tre lokalpolitikere frasier seg gjenvalg etter én periode. Vi fikk vite at valgdeltakelsen, som i 1963 var på 81 prosent, i 1999 var nede i 60 prosent og ventelig blir enda lavere neste år. Vi ble minnet om at antall partimedlemmer er halvert i løpet av 20 år. Vi ble forklart at kommunene, som vi alle bor i, nå er blitt et sted vi henter noe istedenfor å delta om noe. Vi forsto hvorfor det nå er bedre å gå til en advokat hvis man er misfornøyd med kommunens tilbud, enn å engasjere seg politisk. Det er de siste 15- 20 åra innført så mange rettighetslover at kommunene strever med å oppfylle sine pålagte forpliktelser. De valgte lokalpolitikerne har verken ressurser eller handlingsrom til å gjøre noe ut av sine verv.

VI BLE OGSÅ minnet om lokalpolitikkens og formannskapslovenes historiske bakgrunn. De var ledd i bøndenes 100 år lange konstitusjonelle kamp mot embetsmennenes enevelde. Formannskapslovene av 1837 ga folket trening i politikk og lokalt selvstyre, noe som bidro til det endelige oppgjøret i 1884 og seinere unionsoppløsningen.

I dag opplever kommunene igjen maktesløsheten mot et enevelde av sentrale politikere i regjering og storting.

Andreas Skartveit, som bidro med dette historiske overblikket, sa at Norge er et vanstyrt konsern. Hvis ledelsen i et privat konsern hadde vært så dårlig til å delegere makt og ressurser som Stortinget og regjeringen er vis-à-vis kommunene, hadde ledelsen fått sparken, sa Skartveit. Og i salen satt jeg og tenkte på at det er jo nettopp det som har skjedd. Ap er sparket ut av regjeringskontorene, og den parkerte partilederen kjemper om størrelsen på fallskjermen - det politiske ettermælet.