Et varslet forlis

Bølgen av båtflyktninger til Europa er en permanent unntakstilstand. Derfor kommer lik til å fortsette å skylle opp på Middelhavets strender, skriver Simen Ekern.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Jeg har aldri sett noe liknende. Det liknet en apokalypse, folk som skrek, menn, kvinner, barn.» Italieneren Giuseppe Costa var på båten som fikk reddet 353 migranter på vei fra Libya til Italia i begynnelsen av denne uka. Hvor mange som befant seg på farkostene som ikke ble streifet av lyskasterne fra redningsmannskaper den samme kvelden, vet man fortsatt ikke. Kanskje 300. Sannsynligvis flere. De overfylte båtene som drar fra kysten av Libya i regi av menneskesmuglere, er ikke utstyrt med passasjerlister eller redningsvester. Mange av dem har knapt nok noe styringsdyktig mannskap, så det kommer ikke som noen overraskelse at det som allerede kalles «den verste katastrofen i den illegale innvandringens historie» av italienske aviser, kunne inntreffe.

I 2007 plukket man opp 556 lik langs den samme ruta. I fjor hadde tallet økt til 642. 2008 var et rekordår for immigranter som ankom Italia kystveien – 36 952 mennesker. Tidligere kom båtene stort sett om sommeren, men menneskesmuglerne har begynt å ta større sjanser på vegne av passasjerene som har betalt opptil 1500 dollar for turen over. Pengene er innkassert uansett, så en vinterstorm volder ikke bakmennene store kvaler. Dette handler om organisert kriminalitet, også med forbindelser til mafiaorganisasjoner i Europa som formidler billige arbeidere som ikke stiller krav. (En massearrestasjon i Italia for et par år siden hadde kodeordet «Operasjon Slave») Men det handler også om storpolitikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sist høst signerte Silvio Berlusconi og Libyas Muhammar al-Ghaddafi en «vennskapspakt» som sikret Libya 5 milliarder dollar over en tjueårsperiode. Summen er en slags offisiell unnskyldning for Italias koloniale synder. Men Berlusconi gir dem ikke bort bare fordi han angrer. Han sikrer samtidig at italienske selskaper får forrang hos Ghaddafi. Og han håper han sikrer seg at Libya holder båtflyktningene unna Italia. Fra 15. mai i år skal det være slutt, sier italienske myndigheter: Da begynner nemlig en massiv, felles patruljering langs Libyas kyst, som skal stanse småbåtene – «i god tid før turistsesongen på Lampedusa», som Italias innenriksminister formulerer det på departementets nettsider.

Det er imidlertid en avtale med mange haker. For det første har man hørt det før, mens båtene bare har blitt flere. For det andre spør mange menneskerettighetsorganisasjoner hvilken framtid man ser for seg for de halvannen million flyktninger fra Afrika sør for Sahara som befinner seg i leire i Libya. Her er det ingen som får sjekket sin flyktningestatus, her blir de regelmessig mishandlet og sendt tilbake til land der de er utsatt for tortur og forfølgelse. Den afrikanske Unionens nye formann Ghaddafi har plakater av seg selv i Tripoli der han framstår som Afrikas frelser, etter at han har åpnet opp Libyas grenser. Men han har ikke signert noen flyktningekonvensjon, og gjør som han vil med dem som har ankommet. Hvis dette er løsningen på Europas innvandringsutfordringer, har vi virkelig et problem.

Vennskapspakten mellom Italia og Libya medvirker antakelig til at båtene med migranter har blitt flere de siste ukene – mange ser det som en siste sjanse. Men nettet er strammet inn allerede.

Inntil februar i år var senteret på Lampedusa et sted for kortidssopphold, før immigrantene ble sendt til andre sentre i Italia. En rask omskriving av utlendingsloven tidligere i vinter, sørget imidlertid for at alle som kommer til Lampedusa nå skal holdes der inntil de flys tilbake dit de kommer fra. Det vesle ferieparadiset Lampedusa har gått fra å være transittsted for immigranter til å bli en fengselsøy, hevder borgermesteren. «Dette er Europas Guantanamo», har borgermesteren sagt, og gjentatt, i Roma og Brussel. Men han har ikke fått mye gjennomslag for sine protester. Og det er kanskje ikke så rart – hvis 36 952 mennesker hadde ankommet Hvaler i små båter i 2008, er det vel ikke sikkert norske myndigheter hadde vist seg fra sin mest solidariske side. Italia ber nå om internasjonal støtte. Det er å håpe at det ikke bare er Libya som svarer.

FNs arbeidsorganisasjon ILO har varslet at den globale arbeidsløsheten kan komme til å bli fordoblet på grunn av finanskrisa. Man snakker om 30 millioner mennesker uten arbeid på verdensbasis. De fattigste landene rammes hardest. Legger man kriger og konflikter til dette regnestykket, blir ikke svaret flere patruljebåter langs Europas grenser. Europarådets generalsekretær ba i går alle europeiske land om å fortsette å skape økonomiske muligheter i landene folk reiser fra, til tross for økonomiske problemer i Europa. Det er på høy tid noen begynner å snakke høyere om akkurat den krisepakka.