Et viktig første skritt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Avtalen mellom FN-landenes miljøvernministere om hvordan Kyoto-avtalen skal gjennomføres, er et viktig første skritt for å redusere klimautslippene. Riktignok er dokumentet fra Bonn atskillig utvannet i forhold til målsettingene som ble reist i Kyoto. Men kompromisset som ble oppnådd i går, sikrer at Kyoto-avtalen, med visse tilføyelser, får den nødvendige tilslutningen for å tre i kraft. Kyoto-avtalen er med andre ord reddet. Alternativet hadde vært mye verre.
  • Det er derfor all grunn til å feire gårsdagens kompromiss. At det i det hele tatt var mulig for så mange land, med så ulike økonomiske og miljømessige utfordringer, å bli enige om konkrete tiltak, er en seier både for miljøet og for internasjonalt samarbeid. Vi må ikke glemme at sterke økonomiske krefter har strittet imot avtalen. Det er sådd tvil om klimaforskningens kvalitet. Dessuten er ikke forhandlerne båret fram av store folkemasser som har krevd reduserte utslipp straks. Fortsatt er kampen mot miljøforurensning og drivhuseffekt noe som engasjerer de mest bevisste og best utdannede. Først når folk får pustebesvær i de store byene, kan vi regne med sterkt folkelig engasjement.
  • Fortsatt vil det gå tid før vi kan se noen virkning av avtalen. Først skal den godkjennes i de respektive avtalelands parlamenter. Dernest skal tiltak gjennomføres for å bringe klimautslippene under 1990-nivå. Men allerede nå er det klart at tiltakene vil koste enorme pengesummer, kreve omstillinger i en lang rekke næringer og påvirke hverdagen til de fleste av oss. Tida bør derfor brukes til intensiv forskning på alternative energikilder, slik at hestekuren ikke blir så tøff at den blir politisk umulig.
  • USA er ikke med på avtalen. Japan og Canada har forhandlet seg fram til vesentlige unntak. Det hersker likevel ingen tvil om at internasjonale klimaforpliktelser er den eneste farbare vei hvis vi skal overlate kloden i brukbar stand til våre etterkommere. Da må underordnede hensyn vike. Det vil også amerikanerne skjønne. Derfor kommer trolig også Bush inn i folden igjen.