Et vindu for lengsel

Sjefredaktør Ellen Arnstad kryper gjerne inn mellom utstillingsdukkene for å illustrere misunnelsen: Du ser noe du ikke har. Du ser noen som har det. Og straks er den der, misunnelsen, som om utstillingsvinduet viser noe i deg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Misunnelsen, sier hun, er den mest pinlige av alle syndene, det er nesten tabu å snakke om den, kanskje fordi den er forholdsvis proporsjonal med egen usikkerhet og lengsel. Det kreves styrke for ikke å falle i misunnelsen, som imidlertid også kan være positiv.

- Hvordan?

- Hvis en blir seg bevisst misunnelsen og bruker den til å ta valg. Du kan si at det og det vil jeg også ha, eller det og det vil jeg også oppnå, men da må du samtidig være villig til å jobbe for det. Eller du kan si at det du er blitt misunnelig for ikke er verdt å oppnå og derfor gjøre deg ferdig med det.

- Du er sjefredaktør i Henne og medredaktør i KK, i hvilken grad er dere avhengig av misunnelsens drivkrefter?

- Jeg forstår hvor du vil hen og erkjenner at det er en balansegang, men akkurat det gjør at vi er oss svært bevisst på både form og innhold. Du kan si at vi er negativt opptatt av misunnelsen.

I bunnen av all vår tenkning ligger det at vi vil styrke kvinnene, være oppbyggelige, ikke rive ned og få kvinner til å føle seg avmektige og mislykkede. Skriver vi om slanking eller kropp, ligger hele poenget i en identifisering med leserne, vi vil være nær dem og skrive om problemer på en måte som kan være til hjelp, snarere enn at de føler seg enda mer utenfor.

- Mange av modellene er svært vakre...?

- Modellene er rollefigurer og jo... noen av dem er pene, og her kan det komme et element av misunnelse inn, men for de fleste av leserne vil modellene være fjerne personer som de ikke identifiserer seg med... akkurat som vi kan misunne et rikt menneske, men avstanden til oss selv er så stor at det snarere blir en dagdrøm - en ufarlig form for misunnelse.

Den langt mer farlige formen for misunnelse arter seg nok i forhold til folk som står en nært, eller blant jevnbyrdige.

Ryktespredning

- Hva slags kvinnebilde formidler dere?

- Det har vært en myte at vi har vært opptatt av superkvinnen, hun som fikser alt. Vi skriver om og for oppegående, bevisste jenter som gjerne vil ha aktuelle reportasjer. Og reportasjene er den viktigste stofftypen.

- Har du selv opplevd misunnelse?

- Jeg har vel det, i alle fall opplevde jeg det slik i en periode rett etter at jeg var blitt «sjef».

- Hvordan artet det seg?

- Det var blant annet en del ryktespredning. Nå merker jeg ikke noe til slikt. Den gangen var jeg også mye mer sårbar... men jeg lærte noe om misunnelse den gangen.

Uavhengig av mine egne opplevelser synes jeg det er et moment ved misunnelsen at det ofte kan være vanskelig å se at misunnelse er motivet når det snakkes bak ryggen på folk; misunnelse kan arte seg som alt fra et blikk, via en spydig kommentar til ryktespredning og kanskje til og med mobbing og utfrysning.

Kampvilje

Psykologen Birgit Petersson, som har skrevet bok om misunnelse, sier til Information at dersom en blir seg bevisst de mekanismene en ligger under for, og oppdager at en dermed undertrykker seg selv, så kan et menneske som er seg bevisst sin misunnelse ha mer kampvilje enn det mennesket som ikke har merket disse psykiske kreftene.

Hun er også inne på forholdet mellom foreldre og barn og at enebarn kan oppleve foreldrenes krav til suksess som tungt. Det kan bli enda tyngre fordi foreldrenes krav forenes med samfunnets idealisering av vinnerne. Et eksempel på dette kan vel kanskje være idrettsarenaen. Det kan ligge mye misunnelse blant voksne på sidelinja i en fotballkamp mellom unge spillere.

Forelskelse

Birgit Petersson kommer også inn på forelskelsen, som er en idealisering av den man er forelsket i. Og det er misunnelse!

Man tror man ser egenskaper hos den andre som man selv vil ha del i. Hvis forelskelsen ikke utvikler seg til kjærlighet, forsvinner den.

Fascinasjonen kan forsvinne fordi man begynner å ligne den andre for mye i streben etter dennes egenskaper, eller den kan oppløses fordi man begynner å undertrykke den andre og bekjempe det man ikke kan få. Slik kan misunnelsen bli kjærlighetens verste fiende. Der hvor kjærligheten dør er nettopp der hvor man ikke kan frigjøre de kreftene i en selv som en lengter etter.

Et poeng bør ikke glemmes på tampen: misunnelsen kan være en positiv politisk drivkraft for mer sosial rettferd, for hva annet kan vi si til fattige i utviklingsland som misunner oss vår rikdom enn at den misunnelsen har en berettigelse?