Et virkelig spleiselag

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter mange lekkasjer og langvarig debatt legger pensjonskommisjonen i dag fram sin innstilling. Den vil inneholde en grundig utredning om hvilke utfordringer vi står foran, og hva vi må gjøre dersom vi ønsker å beholde en offentlig, bærekraftig folketrygd i framtida. Ettersom det er endringen i alderssammensetningen i befolkningen som skaper behov for reformen, ville den beste og hyggeligste løsningen være at de kommende generasjoner føder flere barn. Men det er lite i samfunnsutviklingen som skulle tilsi det. Derfor må de unge regne med å jobbe lenger for å få full pensjon, alternativt få lavere pensjonsytelser.

Interessegruppene har for lengst gått i skyttergravene. Fagbevegelsen vil ikke godta reduksjoner i sine ordninger, men ønsker samtidig tjenestepensjonsordninger for grupper som i dag ikke har det. Arbeidsgiverne vender tommelen ned for å innføre en obligatorisk tjenestepensjonsordning for alle, samtidig som de mener dagens avtalefestede pensjonsordning (AFP) er for dyr og må avvikles. De unge er i harnisk over at dessertgenerasjonen som nærmer seg 60, ikke berøres av nedskjæringene. Og lønnstakerne opplever samfunnseliten, som har skaffet seg gode ordninger på si, som usolidariske.

Det ville være naivt å tro at pensjonskommisjonen skulle levere fra seg et pensjonspolitisk simsalabim som alle kunne godta. Derfor står vi foran en beinhard politisk dragkamp mellom sterke grupper. Særlig fordi det er snakk om å kutte dramatisk i en av de viktigste velferdsordningene. Skal en reformert utgave av folketrygden overleve, er det helt nødvendig at den har bred aksept. Det krever både at ordningen er forankret i et bredt politisk flertall, men også at den føles rettferdig for folk flest. Det spleiselaget man etterlyste på NHOs årskonferanse i forrige uke, må bli reelt. Skal vi få til det, må alle parter yte noe og bevege seg fra sine posisjoner inn mot det som kan bli et kompromiss. Men i demokratiets navn må aktørene få slåss så lenge at de unge forstår at dette gjelder dem.