Et vulkanutbrudd

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et politisk vulkanutbrudd har endret det politiske landskapet på Sagaøya. Det historiske valget til Alltinget sist lørdag kan også få store følger utenfor Island, ikke minst for Norge. Men hele Europa kan etter hvert få merke følgene av dette vulkanutbruddet i Vesterhavet.

De islandske velgerne har tatt det største spranget til venstre i landets historie, ifølge Ólafur Hardarsson, professor i statsvitenskap ved universitetet i Reykjavík. Sosialdemokratene i Samfylkingin fikk 28,8 prosent av stemmene og 20 seter i Alltinget. De Venstre-grønne fikk 20,9 prosent og 14 seter. Sammen har de nå et flertall med 34 av de 63 folkevalgte i Alltinget. Island er rett og slett rødt, for første gang etter 1944. De to partiene kan fortsette å regjere under statsminister Jóhanna Sigurdardottir med et flertall i ryggen, som de midlertidig har gjort i mindretall før valget.

Det nesten statsbærende, konservative Sjølstendepartiet til tidligere statsminister Geir H. Haarde, som før krisa rammet pleide å samle nesten 40 prosent av velgerne, har brukket ryggen. Partiet fikk 22,9 prosent av stemmene og 16 folkevalgte. I tillegg kom Framstegspartiet, et mellomparti, med 14,3 prosent, og protestpartiet Borgerbevegelsen, med sju prosent av stemmene, inn i Alltinget med ni og fire medlemmer.

SÆRDELES RASKT har denne sagaen om folkets raseri og høvdingenes fall utspilt seg. Fra å være et av verdens rikeste og beste land å bo i, sto Island brått på kanten av stupet i oktober, med de tre største bankene på konkursens rand. Ved jul og nyttår oppsto det opptøyer i fredelige Reykjavík med skramlende gryter og andre kjøkkenredskaper. De ellers sindige islendingene ville vite hvem som hadde stukket av med arvesølvet. Statsminister Haarde ble den første statsministeren i landets historie som måtte gå av på grunn av folkelig opprør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Min time vil komme», sa Jóhanna da hun i 1994 tapte kampen om å bli sosialdemokratenes leder. Den kom 1. februar, da hun ble statsminister og ikke minst lørdag etter den historiske valgseieren. Når hun attpåtil er den første lesbiske regjeringssjefen i verden, er det bare enda en fargeklatt i hennes egen overraskende saga fra flyvertinne til fagforeningsleder og streikeleder, til parlamentariker og statsråd og så til statsminister.

Statsminister Jóhanna må nå sette islendingene på en hestekur av økonomiske krisetiltak som noen har kalt «rotfylling uten bedøvelse». Men dette visste velgerne godt før de gikk til valg. Og i den islandske politiske kulturen finnes en evne til kriseforståelse som i mange andre land glimrer med sitt fravær. Midt under de dramatiske krisedagene i fjør høst, mens raseriet over finansjyplingene og deres bankeventyr kokte, kunne man på nesten alle hold høre det samme med ulike ord: «Nå må vi bare arbeide hardt for å komme oss på fote igjen.»

Islendinger har ikke lynne for å gi opp.

NORGE OG EU må nå forholde seg til Island og Jóhanna på nytt vis. Et viktig ledd i hennes krisetiltak er nemlig å endevende utenrikspolitikken og straks søke om medlemskap i EU. Hun vil innlede forhandlingene med Europa-kommisjonen allerede i juni. Om alt går etter hennes plan, så kan Island være medlem av EU etter ett eller halvannet år og innføre euro som valuta innen fire år.

Norges ambassadør til EU i 2011 kan da altså fra sitt arbeidsværelse i Norges Hus i Rue Archimède 17 i Brussel se over gata til Berlaymont, hovedkvarteret til EU-kommisjonen, og beundre, misunne eller rase over det islandske flagget som vaier der, drøyt 30 meter unna. I 1992 ville man nok i Norge ha spurt om verden står til påske. I dag vet vi at den gjør det.

– Det er viktig å søke om medlemskap straks, for da ser folk hva vi får. Vi vil stå vakt om naturrikdommene våre og vår fiskeri- og landbrukspolitikk, og det vil vi kunne, sier Jóhanna.

Utvidelseskommissæren i EU, finske Olli Rehn, har flere ganger sagt at forhandlinger med Island om medlemskap kan gå raskt. Island har gjennom EØS allerede innført om lag to tredeler av lovene og reguleringene i EU. I tillegg har neppe EU noen innvendinger når det gjelder demokrati, rettsvesen eller menneskerettigheter på Island, noe som rammer andre håpefulle.

Men, når EU er inne i bildet, går aldri alt etter planen. Jóhanna skal regjere sammen med De Venstre-Grønne som er imot EU, men sosialdemokratene vant jo på EU-spørsmålet. Likevel, her må det folkeavstemning og grunnlovsendringer til. I EU har noen land snart flere fiskebåter enn fisker å fiske. Kommisjonen innrømmet sist uke at fiskeripolitikken er en fiasko, og en fisketur til Island frister mange. Før Lisboa-traktaten er innført blir det heller ingen utvidelse. Og, som kjent, alle forhandlinger kjører seg jo fast.

Jóhanna står foran ildprøven – hjemme og ute – som statskvinne.