Et ynkelig tilbaketog

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Noen ting i politikken endrer seg aldri. Når

politikerne skal presentere noe de mener er gjevt og som vil gagne deres eget parti, har de oseaner av tid

og arbeidsforholdene for mediene er topp. Når de skal legge fram noe ubehagelig, er det om å gjøre at seansen blir så kort som mulig. Derfor møtte næringsminister Sylvia Brustad mediene stående i departementets

lobby, og med journalistene trygt plassert på den

andre siden av sikkerhetsskranken. Valget av metode var forståelig. Statsrådens oppgave var å pakke inn regjeringens ynkelige tilbaketog i Aker-saken. Brustad er en politiker som kan snakke både på inn- og utpust, men det kunne ikke skjule sakens egentlige fasit:

Regjeringen har lagt seg paddeflat for Kjell Inge Røkke.

Sylvia Brustad sa at regjeringen vil legge

saken bak seg og «se framover», hva det måtte bety. Realitetene er imidlertid klare. Regjeringen godtar

de omstridte Aker-transaksjonen på en kommende

generalforsamling og

gir dermed Røkke rett

i at prisfastsettelsen var realistisk. For å få til det, støtter regjeringen seg på en vurdering levert av meklerselskapet UBS, mens den velger

å overse anslagene foretatt av meklerhuset Pareto.

I rapporten fra Pareto heter det at forskjellen mellom selskapets vurdering og den avtalte prisen er på

ca. 500 millioner kroner. Om Brustad angrer på noe

i denne saken? Det parerte hun med tidenes rundeste kommentar: «Alle har noe å lære av alle saker».

For regjeringen handler dette ikke om penger. Det viktige nå er at Aker-saken forsvinner fra dagsordenen i god tid før valgkampen begynner for alvor. Da passer det dårlig å ha gående en krangel med en milliardær som har alle bukselommer fulle av innleide politikere og fagforeningsledere. Arbeiderpartiet går

på valg på at fast styring skal redde arbeidsplassene

og økonomien, og ingenting skal få ødelegge dette hovedbudskapet. Problemet er selvfølgelig at

Aker-saken demonstrerer en utpreget mangel både på fasthet og styring. Statlig eierskap er brakt i vanry og vi er ikke kvitt inntrykket av at det eksisterer en spesiell relasjon mellom AP og utvalgte kapitaleiere.