ETA legger ned våpnene for godt

Spanias statsminister, José Luis Rodríguez Zapatero, kaller det en «seier for demokratiet, loven og fornuften». ETA har erklært «en endelig slutt på all væpnet kamp». Denne gang blir gruppa trodd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den sosialistiske statsministeren, José Luis Rodríguez Zapatero, er litt forsiktig med å erklære full seier, for han har brent seg før. Men han øyner nå en stor triumf før han skal gå av etter valget i november. Men på alle politiske hold, og i avisene, er man sikker på at ETA er ferdig.

ETA har over flere år opplevd frafall og tallrike arrestasjoner av ledere, både i Frankrike og i Spania. Deres sivile, politiske omland i bevegelsen Batasuna, som under stadig nye navn har opptrådt som politisk parti, anser den væpnede kampen som både nytteløs og ødeleggende. De vil heller inn i vanlig politisk strid og kjempe for et uavhengig Baskerland i de politiske institusjonene. ETA er utestengt av sine egne.

Uttalelsen
Tre personer med baskerluer på hodet og hvite masker foran ansiktet, varemerket til ETA, og baskiske symboler i bakgrunnen opptrådte i et video-opptak, hvor en av dem leste opp en uttalelse. Sånn har det vært hver gang ETA har kunngjort våpenhviler. Denne gang het det:

«I Euskal Herria (Baskerland) åpner det seg en ny politisk æra. Vi står framfor en historisk mulighet til å oppnå ei rettferdig og demokratisk løsning på en årelang konflikt.»

Og videre:

«På grunn av dette har ETA vedtatt en endelig slutt på all væpnet kamp. ETA oppfordrer regjeringene i Spania og Frankrike å åpne en prosess med direkte dialog med sikte på å løse følgene av konflikten og derigjennom en slutt på den væpnede konflikten.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alfredo Pérez Rubalcaba, som var spansk visestatsminister og innenriksminister fram til juli i år og spilte en ledende rolle i kampen mot ETA, snakker om «en stor seier for demokratiet». — Jeg skulle bare ønske at dette hadde skjedd mye tidligere, tilføyer han.

Nord-Irland
ETA overleverte video-opptaket med erklæringa til det britiske kringkastingsselskapet BBC. Dette skjedde etter en konferanse i den baskiske byen San Sebastián, eller Donostia på baskisk, med utenlandske deltakere. Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, var der. Det samme var tidligere britisk statsminister, Tony Blair, og lederen for Sinn Fein, Gerry Adams, som var avgjørende for fredsavtalen i Nord-Irland. IRA i Nord-Irland hadde et nært forhold til ETA.

I sin uttalelse viser ETA til denne konferansen og sitt eget krav om internasjonal deltakelse i en fredsprosess. De bruker dette påskuddet som god grunn til å stanse den væpnede kampen. Ei gruppe som antas å være den politiske ledelsen i ETA er nylig nedlagt. Nå skal de militære gruppene som er igjen, nedlegges.

Når ETA nevner Spania og Frankrike, er det fordi de baskiske nasjonalistene krever et baskerland av fire fylker i Spania og tre i Frankrike. Det er dette ETA med våpen i hånd har kjempet for å frigjøre. Men i praksis har kampen foregått i Spania, mens Frankrike har vært brukt som et «fristed» mellom slagene. De siste år har imidlertid Frankrike gjort livet surt for ETA-medlemmer på fransk jord.

Endelig seier
I 2006 erklærte den baskiske separatistbevegelsen «varig våpenhvile». Og statsminister José Luis Rodríguez Zapatero åpnet for forhandlinger på visse vilkår som var nøye forberedt gjennom indirekte forhandlinger. Men, øyensynlig etter splid innen bevegelsen, brøyt ETA våpenhvilen i jula 2006 ved å bombe et parkeringshus ved flyplassen utenfor Madrid. To personer ble drept.

Det var et fryktelig politisk nederlag for Zapatero, som øynet mulighetene for å gå inn i historien som den som gjorde slutt på volden i Baskerland. Det konservative Folkepartiet (PP) gikk ut i gatene sammen med organisasjoner for ofrene etter ETA og demonstrerte. Nå kan Zapatero få en delvis seier før han gir seg som statsminister etter to perioder.

Politisk
Statsminister Rodríguez Zapatero minnet i går om de 829 ofrene for ETA gjennom 43 år.

- Med den tilbakeholdenhet som historien pålegger oss opplever vi i dag rettmessig tilfredshet over seieren for demokratiet, loven og fornuften. Det er en tilfredshet i sorg over den smerten som skyldes vold som aldri skulle ha skjedd og som aldri bør skje igjen, uttalte statsministeren.

Nå blir det opp til de nye folkevalgte etter valget 20. november og landets neste regjering å utnytte de mulighetene som følger av ETAs farvel til våpnene. Det vil si at det blir de politiske partiene i Spania og i Baskerland som skal forhandle fram en fredspakt for Baskerland.

Valget
Spørsmålet er om dette kan få følger i valget. I spissen for Sosialistpartiet (PSOE) stiller Alfredo Pérez Rubalcaba. Inntil nylig var han visestatsminister og innenriksminister og spilte en ledende rolle i kampen mot ETA. Derfor et dette noe han kan få hovedæren for. Han snakker om «en stor seier for demokratiet». — Jeg skulle bare ønske at dette hadde skjedd mye tidligere, tilføyer Pérez Rubalcaba.

Men det er Folkepartiet (PP) under Mariano Rajoy som klart leder meningsmålingene så langt. Rajoy kaller dette «godt nytt, det var ingen politiske innrømmelser». Høyreavisa El Mundo, som støtter ham, hamrer i stedet videre løs mot ETA: «ETA skryter av sine drap og forsøker å beordre regjeringa til forhandlinger.» Mens den mer venstrelente storavisa El País gleder seg over «endelig punktum for et mareritt».