ETA og IRA til Norge?

ETA og IRA har begge en lang tradisjon for blodige terroraksjoner, men sjelden i utlandet. En kan likevel ikke utelukke at organisasjonene slår til i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- ETA og IRA arbeider mot innenrikspolitiske mål, og har ikke hatt tradisjon for å slå til i utlandet. Det er særlig mot mål i eget land de slår til, sier forsker Tore Bjørgo ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

- Men man kan ikke utelukke at de slår til mot innenrikspolitiske mål som oppholder seg i utlandet, sier Bjørgo.

Slike mål kan være medlemmer av det spanske eller britiske kongehuset på besøk i Norge.

Bjørgo er ikke overrasket over at politiet har fokus på utenlandske terrororganisasjoner, i forbindelse med sikkerhetstiltakene rundt kronprinsbryllupet.

- Sikkerhetstiltak rundt slike arrangement er alltid fokusert mot denne type trusler. Hvis det skulle skje noen slik terroraksjon, ville konsekvensene være store, sier Bjørgo.

Bjørgo kjenner ikke til at ETA skal ha foretatt terroraksjoner i land utenfor Spania, bortsett fra i de franske grensetraktene.

IRA-terror i utlandet

IRA har derimot utført terroraksjoner utenfor Storbritannia ved flere anledninger. I 1996 gjennomførte IRA et bombeangrep mot en britisk militærbase i Osnabruck i Tyskland.

I 1990 tok IRA på seg skylda for drapet på to australske advokater i Roermond, i Nederland. IRA hadde forvekslet de to turistene med to britiske soldater på perm.

ETA

ETA ble dannet i 1959 under Franco-diktaturet. Forkortelsen ETA står for «Euskadi Ta Askatasuna» - Baskisk hjemland og frihet.

Organisasjonen kjemper for en uavhengig baskisk stat, som skal omfatte de tre nordlige baskiske provinsene Vizcaya, Guipzzcoa og Alava, samt den spanske provinsen Navarra og de franske provinsene Labourdi, Benavarre og Zuberoa.

Selv om ETA ikke er kjent for å aksjonere utenlands, bortsett fra i de franske grensetraktene, har det ikke vært mangel på terroraksjoner i Spania.

ETA har minst 800 menneskeliv, en rekke kidnappinger, voldstrusler og pengeutpressing på samvittigheten.

44 drap ble begått under Franco. Resten er begått etter at Spania ble demokrati i 1978. Bare siden høsten 1999 har organisasjonen stått bak minst 24 drap, 6 av dem på sivilpersoner med politiske verv.

Svært mange politifolk har blitt drept, men de senere år er politikere, kritiske journalister og vanlige folk blitt stadig oftere å finne på ETAs dødslister.

ETA antas å stå bak rundt tre tusen attentater og å ha skadd over 2000 uskyldige mennesker.

ETA kontrollerer flere voldelige ungdomsorganisasjoner, og dessuten aviser og radiostasjoner som sprer ETAs ideologi. Det satt i vår rundt 500 ETA-fanger i spanske fengsler, og rundt 60 i franske.

I dag er organisasjonen forhatt av det store flertallet spanjoler, men under diktatoren Franco var ETA folkehelter.

IRA

IRA hadde i 1996 rundt 1000 medlemmer, men færre enn 200 av disse var i aktiv tjeneste som terrorister, ifølge britisk etterretning.

Organisasjonen har de siste årene holdt en relativt fredelig profil, og har vært sterkt involvert i fredsforhandlingene i Nord-Irland.

Etter 30 år med væpnet konflikt underskrev partene en fredsavtale påsken 1998. Men siden det har fredsprosessen vært gjennom krise etter krise, hovedsakelig på grunn av uenighet om avvæpningen av IRA.

IRA har røtter helt tilbake til Irlands uavhengighetskamp mot Storbritannia. Ned gjennom 1900-tallet var IRA nokså passiv, før en fraksjon av det gamle IRA på slutten av 60-tallet utviklet seg til terrororganisasjon.

Målt mot andre terrororganisasjoner har IRA vært både seiglivet og effektiv, til tross for en betydelig innsats fra britisk side for å eliminere organisasjonen.

De siste 30 årene har konflikten i Nord-Irland kostet 3.600 mennesker livet.

Kilder: NUPI, Dagbladet, Aftenposten og NTB.