Etikk på Trandum

Guantánamo-ordet er her.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JUSTISMINISTER Knut Storberget har arvet en interneringsleir for personer uten oppholdstillatelse i Norge, etter Erna Solberg og Odd Einar Dørum. Da det nye politiorganet Politiets utlendingsenhet (PU) ble opprettet under Politidirektoratet i 2004, var det for å effektivisere det såkalte utlendingsfeltet. Konkret handler det om å registrere asylsøkere, slå fast identiteten og stå for uttransporteringen av dem som ikke får opphold. Disse kan i stedet overføres på politiets lukkede internat på Trandum der de holdes innesperret til flyet går. Gjennomsnittlig oppholdstid er tre døgn, men kan også vare i både måneder og år. Denne uka ble det kjent at Sivilombudsmannen undersøker driften av leiren på Trandum fordi den mangler noe så vesentlig som et regelverk. Her er sikkerhetscellene uten vann, toalett og dagslys. Den psykiske påkjenningen for både personal og internerte er erkjent og stor. Faren for selvmord har ført til at internerte inspiseres hver halvtime døgnet rundt. Tenk det, Storberget. En interneringsleir i Norge.

DE POLITIANSATTE ved utlendingsinternatet på Trandum etterlyser selv et regelverk for driften av den tidligere militærleiren ved Gardermoen flyplass. Europarådets torturovervåkings-komité har uttalt at leiren ikke egner seg som oppholdssted over lengre tid. Advokatforeningens menneskerettsutvalg frykter at driften er kritikkverdig og krenker de internertes rettigheter. Særlig bekymret er man for en omfattende bruk av tvang og makt. Justisdepartementet har på sin side bedt om en redegjørelse over forholdene på Trandum. Sivilombudsmannen har forlangt en skriftlig redegjørelse for bruken av tvang, besøkskontroll, sikkerhetsceller, hånd- og fotjern, innleide vektere, fraværet av aktivitetstilbud, et dårlig kosthold og begrunnelsen for de hyppige inspeksjonsrundene. Det var asylsøkernes advokater som først slo alarm. Advokat Arild Humlen advarte i ukeavisa Ny Tid mot at «man lager et regime utenfor alle eksisterende normer. Det er jo det som er Guantánamo-tankegangen.» Leiren er heller ikke under tilsyn fra noe kontrollutvalg, slik praksis ellers er ved lukkede institusjoner som håndhever tvang og makt.

LEIREN ER hjemlet i Utlendingsloven og driften i Politiloven ved opprettelsen i 2004. Det er politiet i samarbeid med et privat vaktselskap som driver Trandum-leiren der det gjennomsnittlig sitter mellom 30 og 40 internerte. Instruksen som gjelder, har politiet utarbeidet selv, uten konkret regulering av bruk av tvang og makt. Etter medieoppmerksomheten er kostholdet bedret fra å bestå av frysetørket turmat og brødskiver, til catering fra en lokal leverandør. Og når jeg går så detaljert til verks er det for å vise at departement og direktorat selvfølgelig vet hva som foregår her. Politimester Ståle Sørmo som er leder av transittavdelingen i PU og avdelingsleder for Trandum-leiren, har til og med opplyst offentligheten om de strenge forholdene i leiren. Til Ny Tid sa han: «Det er flere som ikke greier å jobbe her. Det blir for sterkt. I løpet av de to siste åra har syv personer enten sluttet frivillig, eller de er blitt bedt om å si opp.»

SVs GUNNAR BALLO er allerede harm og har denne uka tatt fram Guantánamo-ordet. Han er redd for at mennesker som er avvist i Norge mister rettssikkerheten og menneskeverdet i leiren. Og det har han grunn til. For som leirsjef Sørmo forklarer til Ny Tid: «Det er viktig å huske at disse personene er utlendinger som oppholder seg ulovlig i landet. De har fått avslag på asylsøknadene.» Stilt overfor leiren for utviste asylsøkere, som etisk dilemma, er dette med andre ord en argumentasjon som kan tolkes som et forsvar for forskjellsbehandling mellom f. eks fanger i norske fengsler og internerte utviste asylsøkere. Men at leirsjef Sørmo mener han kan forsvare behandlingen av de internerte på Gardermoen, betyr ikke at justisminister Storberget kan det. Jeg vil tro at Storberget, med SVs hjelp, vil føle seg temmelig ubekvem over at sjefen for Trandum-leiren forklarer tvangsbruken og kontrollen med at «Jeg gjør heller ting litt mer ukomfortabelt enn at noen ender sine dager her.» (Ny Tid,24.2.2006.)

SPØRSMÅLET ER altså ikke bare hvordan vi kan lovhjemle virksomheten i Trandum-leiren, men om virksomheten er i samsvar med de verdiene som skal gjelde hos oss. Det må justisminister Storberget ta stilling til før han tar konsekvensen av konklusjonen. Det blåser som kjent kalde vinder over det såkalte utlendingsfeltet over hele Europa nå. Typisk «ukomfortabelt», om du vil.