Etikkens gjenkomst gir renessanse for dødssyndere

De sju dødssyndene er blitt populære. Det lages filmer om temaet og flere store og seriøse aviser og tidsskrifter har behandlet dem som nyttige stikkord for sider ved utviklingen i den vestlige verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Synd? I et vitenskapelig magasin? spør New Scientist i innledningen til sin serie «Destination Hell». Leserne blir straks beroliget. Det er utelukkende snakk om en verdslig affære der tidligere kulturelle tabuer, ofte kalt for synd, forstås på andre måter gjennom biologien.

Hvordan skal vi hindre at det som er godt, deilig og nødvendig utvikler seg til noe destruktivt? (For eksempel gjennom vår omgang med mat og sex: Hva sier forskningen om bruk og misbruk?) Dernest er det en konflikt mellom vår ofte selvopptatte individualitet, dets gener og fellesskapet: Hva skyldes nettopp gener og hva er kulturelt betinget? Moralen blir født der kultur kolliderer med biologien, skriver New Scientist og gir dermed et temmelig presist uttrykk for den tankegangen som ligger bak artikkelserien.

- Når de sju dødssyndene er blitt et yndet tema, har det noe å gjøre med etikkens gjenkomst, sier Peter Kemp, leder ved Center for Etik og Ret i København.

Nye trusler

- Du er jo selv en av dem som satte ord på dette et drøyt tiår tilbake, hva skapte dette behovet?

- Det hadde intet å gjøre med ideologienes fall, eller sviktende samfunnskritikk, snarere et steg i utviklingen der teknikk og vitenskap trengte seg tettere inn på mennesket, ja, på selve kroppen vår. Vi følte oss truet på flere vis: Store ulykker gjorde oss oppmerksomme på industriavfall og kjemikalier vi ikke visste hva var, men som kunne påføre oss sykdommer. Genteknologien griper også inn i vår forståelse av oss selv, mens informasjonsteknologien har en tendens til å viske bort de personlige forhold, noe som skaper usikkerhet, sier Kemp.

Definering av ansvar

- Denne utviklingen førte til spørsmål om ansvar. Hvem har ansvaret dersom en person eller et samfunn blir rammet eller krenket, for eksempel av en miljøkatastrofe? Eller av medisiner? Ikke minst næringslivet så et stort behov for å definere ansvar i forhold til en uoversiktlig utvikling. Behovet for etikk var med andre ord også klart økonomisk fundert, sier han.

- Etikken fikk en renessanse, og med etikken er gamle ord som hovmot, misunnelse og fråtseri igjen blitt aktuelle, sier Kemp.