Etiopia kjemper mot sulten

Bare en og en halv times kjøretur sørover fra Addis Abeba møter du ofre for det som kan bli den verste sultkatastrofen i Etiopia siden 1984- 85.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bata er 30 år og mor til fem barn. De bor i en rund, tilsynelatende falleferdig hytte, ca. tre meter i diameter, med stråtak. De utette veggene er et reisverk av kvister mangelfullt tildekket med en stivnet velling av jord og sand. Inne er det jordgulv. Om natta kan temperaturen falle ned til fire- fem plussgrader.

Snørret renner fra nesa til minstebarnet, ett år gamle Misra, som ligger i mors armkrok og hoster kraftig. Sønnen Mohammad på åtte år sitter ved siden av.

Bata sier ikke noe om mannen sin, men naboene forteller at han forlot familien for å finne mat, og at de ikke har sett ham på mange dager.

HUN ER FJERN OG OPPGITT i blikket. Hun forteller at hun må gå fire timer for å komme til nærmeste sted hvor det er vann. Hver dag går hun dit, fire timer fram og fire timer tilbake, med minstebarnet på brystet og vannkrukka som tar fem- seks liter, på ryggen.

Maten hun og barna får, er rasjonene som myndighetene med støtte fra hjelpeorganisasjonene deler ut en gang i måneden. De rasjonene ble nylig redusert fra 14 kilo pr. person pr. måned til 12,8 kilo. Næringsinnholdet i de 12,8 kiloene tilsvarer næringsinnholdet i seks Snickers-sjokolader.

- Vi har ikke såkorn, vi har ingenting. Alt vi plantet i fjor ble tatt av tørken. Jeg er redd for at situasjonen vil vare. Vår eneste trøst er at det ikke bare er vi som har det vanskelig, sier Bata.

BATA OG HENNES FAMILIE er blant de ca. 14 millioner menneskene som er direkte berørt av den dramatiske sultkatastrofen som nå er under utvikling på Afrikas Horn på grunn av tørke, avlingssvikt, mangelfull infrastruktur og andre strukturelle årsaker. Bare i Etiopia er ca. 11,5 millioner mennesker rammet, med ytterligere tre millioner i risikosonen.

Årets sultkatastrofe er den tredje i Etiopia på ti år, og kan bli like alvorlig som den store katastrofen midt på åttitallet. Årsaken er at også områder som normalt klarer seg bra, og til dels har hatt overskudd av mat, er rammet av tørken. Bata og hennes familie bor i et område hvor det vanligvis er åkrer og korndyrking. Nå ser det ut som en ørken.

Når klimaet slår seg vrangt, slår de strukturelle manglene enda sterkere ut: Dårlige veiforbindelser vanskeliggjør overføring av mat fra områder med overskudd til områder med underskudd av mat. Det rammer også priser, bøndenes økonomi og matvareproduksjonen. Til bildet hører også i høy grad at det bor for mange mennesker i områder som i dag er ytterst sårbare for ugunstig jordbruksklima. Dessuten er det få og små incentiver for å drive jorda bedre og mer effektivt.

DET POSITIVE sammenliknet med tidligere sultkatastrofer er at de etiopiske myndighetene har opprettet en bedre beredskap Derfor kunne beredskapskommisjonen melde allerede tidlig i 2002 at det ville bli et matvareunderskudd på over 500000 tonn. Når så tørke og avlingssvikt kommer i tillegg, er katastrofen et faktum.

Norges utviklingsminister, Hilde Frafjord Johnson, var i Etiopia i forrige uke for å orientere seg om forholdene i landet, både politisk, humanitært og bistandsmessig.

Hun sier til Dagbladet at verdenssamfunnet må hjelpe de sultrammede. Derfor har regjeringen besluttet å bevilge ca. 30 millioner kroner til de sultrammede på Afrikas Horn, 20 millioner til Etiopia og 10 millioner til Eritrea. Midlene vil bli kanalisert gjennom Verdens matvareprogram, UNICEF og Kirkens Nødhjelp.

SJU MILLIONER AV STØTTEN fra regjeringen skal gis gjennom Kirkens Nødhjelp, som allerede har brukt seks millioner i Etiopia fra november og til nå:

- De nye sju millionene gjør oss i stand til å hjelpe 350000 mennesker med matforsyning fram til juni, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp. Også han var i Etiopia i forrige uke for å orientere seg om situasjonen.

Pengene skal brukes til matutdeling, og er også knyttet opp til oppgaver som å reparere veier, forbedre vannkilder, dyrke fram nye såplanter og forbedre jordbruksland.

- Men er det ikke motløst å drive denne hjelpen når de strukturelle problemene er så massive?

- Kirkens Nødhjelp har vært i Etiopia i 30 år. Vi må bare fortsette å jobbe, selv om veien fram er tung og lang. Vi har tross alt også sett eksempler på at det nytter, sier Sommerfeldt.

SULTER: Bata og hennes familie er blant de ca. 14 millioner menneskene som er direkte berørt av sultkatastrofen som er under utvikling på Afrikas Horn. Alt familien plantet i fjor ble tatt av tørken.
TRUES: Etiopia trues av den største sultkatastrofen siden 1984-85.