Nobels fredspris for 2019 går til Etiopias statsminister Abiy Ahmed. Det kunngjorde Berit Reiss-Andersen, leder for Den norske Nobelkomité, under en pressekonferanse fredag.

Ahmed får fredsprisen for sitt arbeid med å etablere fred med nabolandet Eritrea da han tiltrådte som statsminister i 2018.

- Han utarbeidet raskt prinsippene for en fredsavtale for å avslutte den langvarige, fastlåste situasjonen mellom landene, sier Reiss-Andersen.

- En seier

Statsminister Abiy har iverksatt flere viktige reformer som har gitt mange etiopiere håp om et bedre liv og en lysere fremtid, selv om mange utfordringer gjenstår, heter det i Nobelkomiteens kunngjøring.

– Vi er stolte som nasjon!

Prisen er også en anerkjennelse til alle krefter som arbeider for fred og forsoning i Etiopia og det østlige og nordøstlige Afrika.

- Komiteen håper fredsavtalen vil bidra til en positiv utvikling for hele befolkningen både i Etiopia og i Eritrea.

Statsminister Abiy Ahmeds kontor kaller tildelingen av Nobels fredspris en kollektiv seier for alle etiopiere og oppfordrer til fortsatt fredsarbeid.

- Dette er et tidløst vitnesbyrd til idealene om enhet, samarbeid og felles sameksistens som statsministeren konsekvent har kjempet for, heter det i en pressemelding som Ahmeds kontor har lagt ut på Twitter.

- Fantastisk

- Han fortjener det. Dette er fantastisk, sier Fikru Hussein Ahmed (36), styreleder i den etiopiske foreningen i Norge, om Nobelprisvinneren.

Når Dagbladet ringer ham, er Ahmed på vei til å dra fra jobb for å finne et lokale der norsk-etioperne kan feire fredsprisen i kveld.

- Han snakker alltid om fred, kjærlighet og forsoning. Forholdet mellom Etiopia og Eritrea var anstrengt i mange år, men statsminister Abiy Ahmed har fikset det, sier Fikru Hussein Ahmed til Dagbladet.

- Han snakker alltid om fred, kjærlighet og forsoning

For tidlig?

Fredsavtalen med Eritrea er en sentral del av begrunnelsen til Nobelkomiteen. Enkelte mener likevel at det er for tidlig å gi den etiopiske statsministeren Nobels fredspis.

Grunnen er at det bare den siste tiden har vært flere etniske opptøyer i Etiopia, og at enkelte mener han ikke kan vise til nok resultater så langt. Det har dessuten ikke blitt avholdt uavhengige og demokratiske valg i landet ennå, noe som i forkant ble trukket fram som noe som kunne tale mot at Abiy Ahmed fikk prisen.

Samtidig har han allerede fått til mye siden han ble statsminister i april i 2018. På kort tid meislet han altså, i samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki, ut prinsipper for en fredsavtale som gjorde slutt på den langvarige konflikten med Eritrea.

Han har også markert seg som en fredsmekler i andre konflikter i regionen. I Nobelkomiteens ramses det opp alt han har gjort i eget hjemland - så langt. Her kan du lese kunngjøringen i sin helhet.

Her er hele Nobel-talen

Favorittene

Blant årets favoritter var unge aktivister som den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (16) og demokratiforkjemperne Nathan Law Kwun-chung, Agnes Chow Ting og Joshua Wong Chi-fung i Hongkong.

En rekke organisasjoner, blant annet Reportere uten grenser og Control Arms Calition, i tillegg til flere statsledere, var også blant favorittene.

Thunberg var oddsfavoritten i forkant av kunngjøringen, men PRIO-direktør Henrik Urdal utelot 16-åringen fra sin favorittliste.

Historiker og forfatter Øyvind Stenersen har de to siste åra gjettet riktig nobelprisvinner. I år var hans favoritt organisasjonen Reportere uten grenser.

- Jeg tror på Reportere uten grenser (RSF) på grunn av mediesituasjonen i verden og hvordan journalister blir behandlet. Jeg tror at dette kan ha preget Nobelkomiteen, sa Stenersen til NRK.

RSF er en internasjonal journalistorganisasjon som arbeider for pressefrihet.