Ett år etter slørloven

Ett år er gått siden Frankrike vedtok en lov mot slør i skolen. 48 elever er utvist fordi de nektet å ta det av.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Mange husker sikkert de intense debattene og demonstrasjonene før loven ble vedtatt. Den hadde en trang fødsel. Alle ventet store problemer da den skulle tre i kraft. De kom ikke, men ett år etter er det delte meninger om effekten.

UNDERVISNINGSDEPARTEMENTET er fornøyd. Antall konflikter er sunket fra 1500 i 2004 til 639 i år. 48 elever er blitt utvist, men det er funnet en løsning gjennom dialog i 550 tilfeller. 15 elever har skrevet seg inn ved korrespondansekurs, men det finnes ikke noe tall over elever som har uteblitt av seg selv. En rapport av Det franske rådet mot antiislamisme (CCIF) opererer med litt andre tall. Rapporten nevner 42 jenter som er blitt utvist, men også seks gutter, seks sikher som har nektet å ta av seg turbanen. Et titall jenter skal ha dratt til Belgia der det ikke er noen lov mot slør. Ifølge CCIF er det i alt 806 «ofre». Og unge jenter lider mellom sine religiøse overbevisninger og sin lyst til å lære og til å lykkes sosialt.

LOVEN ER BLITT lettere akseptert enn man trodde. Det har to årsaker. For det første at franske myndigheter greide å stable på beina et muslimsk råd (CFCM), som ikke motsatte seg slørforbudet. For det andre at de som tok som gissel to journalister, Christian Chesnot og Georges Malbrunot, krevde at loven skulle bli opphevet. Da dannet det seg et bredt, også muslimsk, flertall mot gisseltakernes krav, og dermed som en indirekte støtte for loven. Dette var like før skolestart, og uten tvil en av hovedgrunnene til at den gikk såpass stille for seg. Den solidariteten som vokste fram ved denne anledningen, var helt eksepsjonell, og CFCM var de første til å forklare loven pedagogisk. Frankrike er for øvrig det landet i Europa der det bor flest muslimer.

MAN KAN ENNÅ diskutere om det var riktig å vedta en lov mot synlige religiøse tegn i skolen. Mange unge muslimer synes det er tungt å måtte ta av seg sløret i skoleporten. De føler at de mister sin identitet. Motstanderne av loven hevder at den går på tvers av en elementær menneskerettighet. Problemet eksisterer i flere andre europeiske land, som Belgia, Tyskland, Nederland og Storbritannia, men ingen av disse landene har vedtatt noen lov. Det er et uhyre sterkt virkemiddel. Men loven oppfordrer til dialog, og det er blitt gjort i de fleste situasjonene. At Frankrike til slutt vedtok en lov, og ikke de andre landene, kommer av at Frankrike tviholder på sitt sekulære prinsipp. Skolen skal ikke være religiøs. Synlige religiøse tegn innebærer også jødisk kippa, sikhenes turban og store katolske kors. Målet er at alle skal være like og ha samme sjanser. Og de fleste av de slørkledde elevene velger å ta sløret av for å kunne gjennomføre sin utdannelse. De fortjener respekt.