Ett år med Jens

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Jens Stoltenberg rykket inn i regjeringskontorene for tolv måneder siden. Etter at velkomstintervjuene med de nye statsrådene var unnagjort, stengte kollegiet døra etter seg og lot de første, viktige hundre dagene gå sin egen, stille gang. Inntrykket var at det mest styringserfarne partiet i norsk politikk hadde tatt over uten å ha et regjeringsprogram å styre etter. Etter noen uker begynte forgjenger Kjell Magne Bondevik å bruke dette som sin innledning til alle debatter om den nye regjeringen. De første forsøkene på å komme ut av den politiske bakevjen mislyktes. Statsministerens oppreklamerte tale i Bergen om reformplaner for offentlig sektor gikk nesten helt galt.
  • Først ved framleggelsen av fjorårets statsbudsjett begynte regjeringen å markere styringsfart og styringsevne. Men fortsatt ble statsministeren og hans mannskap holdt tilbake i startblokkene av den indre opposisjonen i Arbeiderpartiet. Bremsene løsnet først da statsminister Stoltenberg og partileder Jagland ved hjelp av partiets tyngste operatører på landsmøtet fikk flertall for både Statoil-privatisering, EU-politikken og sykehusreformen. Etter partivedtakene har sakene landet i Stortinget i tur og god orden. Det siste, omfattende komplekset var forsvarsreformen. Stortinget har fått mye å arbeide med, og det snekres lovende kompromisser i flere av de viktigste komiteene.
  • Statsministeren som fyller år samtidig med dannelsen av sin første regjering, har gradvis vokst inn i jobben. Nyinnpakningen av tidligere løfter og forslag som statsministeren presenterte som regjeringens og partiets valgsatsing på oppvekstmiljøet, viste litt av partiets gamle klo.
  • Men det mangler mye på at kontakten med Arbeiderpartiets velgere er gjenopprettet og sikret. Statsministeren ligger fremdeles langt bak forgjenger Bondevik i personlig oppslutning. Partiet sliter med å holde seg over 30 prosent i målingene, og kan i øyeblikket ikke føle seg sikre på å beholde regjeringsmakt etter valget.