Live-published photos and videos via Shootitlive

Kuppforsøket i Tyrkia:

Ett år siden kuppforsøket: - Tyrkia har blitt et splittet land

Fortsatt unntakstilstand i landet.

(Dagbladet): Halv ti om kvelden fredag 15. juli 2016 fylte stridsvogner og soldater gatene i Istanbul i Tyrkia.

Bruer stenges og Nasjonalforsamlingen i Ankara bombes. Flyplassen okkuperes og ingen fly får lette eller lande.

249 mennesker drept

TYRKIAKJENNER: Morten Myksvoll, Tyrkia-kjenner og redaktør. Foto: Privat Vis mer

Etter noen timers kamp ble kuppmakerne slått tilbake og president Erdogan erklærte serier.

249 uskyldige mennesker ble drept.

I dag er det ett år siden kuppforsøket som forandret Tyrkia.

- Så, hvordan ser Tyrkia ut i dag ett år etter?

- Tyrkia har blitt et veldig splittet land, sier Morten Myksvoll, Tyrkia-kjenner og redaktør for nettstedet Tyrkiskpolitikk.no.

- Selve kuppforsøket samlet landet. Til og med Erdogans fiender fordømte det, og mente at militærmakt ikke var måten å fjerne presidenten på. Opposisjonen sto plutselig sammen med regjeringen. Men dette skulle ikke vare.

50 000 pågrepet

Idyllen og samholdet som oppsto etter kuppforsøket varte ikke lenge. Det tok ikke lang tid før president Erdogan begynte å angripe opposisjonen.

- Erdogan hadde en gylden mulighet til å roe ned konfliktnivået, men han grep ikke sjansen, sier Myksvoll.

Siden kuppet er rundt 50 000 mennesker blitt pågrepet, mens over 140 000 oppsagt eller permittert.

I den siste runden med masseoppsigelser fikk mer enn 7000 offentlige ansatte sparken. Dette skjer før dagens markering av kuppforsøket.

Oppsigelsene ble kunngjort i går i et dekret fra Ankara og muliggjort som følge av unntakstilstanden i landet. Denne har gitt myndighetene utvidede fullmakter.

Myndighetene i Tyrkia mener det er den USA-baserte muslimske predikanten Fethullah Gülen sto bak kuppforsøket. Gülen nekter for å ha hatt noe med kuppforsøket å gjøre. Han bor i eksil i USA, og Tyrkia krever ham utlevert.

- Koblinger til Gülen-bevegelsen blir brukt som en unnskyldning for å fengsle folk. Det å sympatisere med dem, blir sett på som å sympatisere med en terrorbevegelse. Uskyldige blir også satt i fengsel, sier Myksvoll.

OVERGIR SEG: Militærpoliti i Istanbul løfter hendene sine i været mens de går bortover Bosporus-brua. Video: CNN Vis mer Vis mer Vis mer

Unntakstilstand

En unntakstilstand ble innført 20. juli i fjor. Denne gjelder fortsatt. Kritiske røster mener Erdogan har misbrukt denne til å kneble politisk opposisjon, inkludert presse, aktivister og kurdiskvennlige politikere som ikke hadde noe med kuppforsøket å gjøre.

Tyrkiske myndigheter vurderer nå å forlenge den nåværende unntakstilstanden med nye tre måneder.

- Kuppforsøket har akselerert den negative utviklingen i Tyrkia. Nå er det fler som blir arrestert og som mister jobbene sine, sier Myksvoll.

Han fortsetter:

- Det at kuppforsøket feilet ga regjeringen en grunn til å akselerere sin krig mot Gülen-bevegelsen. Det har gitt dem mulighet til å føre en enda strengere politikk. Målet med kuppet var å svekke regjeringen, men det endte opp med det motsatte.

DEMONSTRASJON: Demonstrasjon til støtte for president Erdogan dagen etter kuppforsøket. Foto: AFP PHOTO / ADEM ALTAN Vis mer

Forholdet til Europa

Tyrkia er medlem av NATO og kandidat til medlemskap i EU. Men etter kuppforsøket har Tyrkia fjernet seg mer og mer fra sine partnere i vest.

- Tyrkiske myndigheter mener at EU ikke reagerte godt nok på kuppet. Jeg tror ikke de forsto alvoret av det som skjedde.

Marc Pierini, gjesteforsker i tankesmia Carnegie Europe, mener landet har blitt mer diplomatisk isolert.

- Kuppet kom overraskende på partnerne i NATO. Oppgjøret har gått langt forbi det noen hadde ventet, sier Pierini til NTB.

I kjølvannet av kuppforsøket har europeiske politikere diskutert muligheten for å frata Tyrkia kandidatstatusen som straff for de omfattende utrenskningene. Så langt er ingen beslutning tatt.

Tyrkia har på sin side kritisert europeiske land kraftig for å ha vist mangel på solidaritet, og Erdogan har varslet at det kan bli aktuelt med en egen folkeavstemning om EU-søknaden.