Ett nei kan være nok

Tre uker etter svenskenes euro-nei og latviernes EU-ja begynner for alvor kampen om EUs framtid. Vil den overleve folkets røst?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LØRDAG SAMLES EUs

stats- og regjeringssjefer i Italia for den formelle sluttspurten på arbeidet med en EU-grunnlov. Målet er en ny, fiks ferdig «Roma-traktat» i desember.

Men i bakhodet har lederne for dagens og framtidas 25 EU-land vissheten om at grunnloven må gjennom folkeavstemninger i flere land. Hvis ett av landene sier nei, kan det skrinlegge grunnloven eller utsette den. Det kan få betydning underveis.

- I PRINSIPPET HAR ALLE

makt til å stoppe konstitusjonen. Den blir ikke gyldig hvis ikke alle godkjenner den. Men i praksis er det nok stor forskjell på om danskene sier nei, eller om franskmennene gjør det. Hva som vil skje hvis ett land sier nei, er ennå ikke avklart. Ett forslag har vært å tilby utmeldelse, sier forsker Ulf Sverdrup ved Arena-senteret ved Universitetet i Oslo.

Svenskenes euro-nei har satt en støkk i de ivrigste EU-tilhengerne, og har minnet dem om at folkeavstemninger ikke alltid går slik de håper. I Danmark har statsministeren advart om at et nytt nei derfra er det samme som å melde seg ut av EU.

- Ja, jeg tror de begynner å bli litt shaky etter hvert som flere land signaliserer at de vil ha folkeavstemning. Men det spørs om de tar det inn over seg i en slik grad at de endrer politikken. Det som skjedde i Sverige, var ikke bare et nei til myntenheten, men en grunnleggende kritikk av retningen EU beveger seg i, sier leder i Nei til EU, Sigbjørn Gjelsvik.

EU-MOTSTANDEREN ER

mest spent på det som skjer etter jul - når regjeringssjefene i EU-landene har sagt sitt og overlater alt til folket. Så langt har Danmark, Irland, Portugal, Nederland og Spania varslet at de vil holde folkeavstemninger om ny EU-konstitusjon, mens Finland, Frankrike og Italia er i tenkeboksen, skriver tidsskriftet the Economist.

- Folkeavstemninger skaper debatt og mobiliserer. Det skaper mer folkelig legitimitet, sier Gjelsvik.

I sommer la EU-konventet (grunnlovsforsamlingen) fram sitt forslag til grunnlov. Målet er å skape et EU som kan fungere med 25 medlemsland.

MANGE AV FORSLAGENE

har skapt splittelse mellom store og små medlemsland.

Denne helga starter neste etappe: Da åpner den omstridte italienske statsministeren Silvio Berlusconi regjeringskonferansen der lederne for EU-landene skal ta for seg forslagene.

- Det er et dristig prosjekt. Hva som blir utfallet av dragkampene, er ikke lett å forutsi, sier professor i statsvitenskap, Trond Nordby. Deretter skal altså folkene si sitt. Da kan også spørsmål som arbeidsledighet og økonomi ha betydning for hvor begeistret folk blir, tror Nordby.

DE VANSKELIGSTE

spørsmålene nå dreier seg om hvilken rolle en framtidig EU-president og en EU-utenriksminister vil få, om stemmevekten til de ulike landene, og om hvordan EU-kommisjonen skal settes sammen.

- Det kommer sikkert til å bli mange kriser underveis, sier forsker Ulf Sverdrup.

- Men EU har en forbausende evne til å komme til enighet til slutt. Vi vet jo at de pleier å bli enige om slike traktater den siste helga, etter å ha jobbet dag og natt. Og det er jo et stykke igjen når regjeringssjefene blir enige.

- Kanskje blir like mye av spenningen knyttet til behandlingen konstitusjonen får i de ulike landene etterpå, sier Sverdrup, og viser til at alle EU-landene skal si sitt om det endelige resultatet, enten de gjør det med folkeavstemning eller ikke.

Leder i Europeisk Ungdom, Ingrid Langerud, frykter ikke folkets røst. Hun peker på at ni land har sagt ja til EU gjennom folkeavstemninger i år.

- Jeg er ikke engstelig for folkeavstemninger. Det er viktig at de som ønsker det, legger spørsmålet fram for folket. En kan ikke la seg stoppe av frykten for å tape. Dessuten bidrar folkeavstemninger til debatt, sier Langerud.

MEN I EU KJENNER DE

godt til den skandinaviske og britiske skepsisen til sterkere integrasjon. Derfor er det knyttet spesielt spenning til disse landene.

- Vi vet jo at folkeavstemninger kan være en måte å få ut frustrasjoner på, ikke bare om det saken gjelder, sier forsker Ulf Sverdrup.

Han tror også at den nye grunnloven vil ha betydning for Norges forhold til EU. Det kan gjøre Norges forhold til EU mer komplisert fordi EU blir annerledes, og kan svekke norsk innflytelse ytterligere, tror han.

- De nasjonale parlamentene i medlemslandene vil få mer innflytelse. Det vil ikke det norske Stortinget, sier Sverdrup.

ET RUNGENDE JA: Bare uka etter at svenskene sa nei til euroen, sa rundt 70 prosent av latvierne i sin folkeavstemning et klart ja til EU. Dermed har alle de østeuropeiske landene sagt ja til EU-medlemskap fra neste vår.