LAVERE SYSSELSETTING: Flyktninger til Norge oppnår aldri samme grad av sysselsetting som samfunnet forøvrig, viser tall fra NIBR. Foto: Luca Kleve-Ruud / Samfoto
LAVERE SYSSELSETTING: Flyktninger til Norge oppnår aldri samme grad av sysselsetting som samfunnet forøvrig, viser tall fra NIBR. Foto: Luca Kleve-Ruud / SamfotoVis mer

Etter 10 år i Norge er 1 av 2 flyktninger fortsatt uten jobb

Flyktninger når aldri samme sysselsetting som resten av samfunnet, viser tall fra SSB.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tall fra NIBR og SSB viser at flyktninger til Norge aldri når samme grad av sysselsetting som samfunnet ellers. 

Etter ti år i Norge er fortsatt en av to flyktninger ikke sysselsatt. I samfunnet generelt står 3 av 10 i samfunnet uten jobb, ifølge tallene.

Tallene viser også hvor lang tid flyktninger bruker på å komme seg ut i arbeidsmarkedet: Det er først etter seks år i landet at flyktninger når en sysselsettingsgrad på femti prosent. 

10 år 1 av 2 i jobb Før dét er sysselsettinga betydelig lavere. Og mange forblir arbeidsledige.

Tallene gjelder SSBs definisjon av sysselsetting, som betyr minst én time arbeid. Dem som er fraværende grunnet sykdom gjeldes også som sysselsatt. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. 

- Veldig få flyktninger er i jobb i løpet av de første to åra. Det skyldes at de går i obligatorisk introduksjonsprogram. Etter noen få år stiger sysselsettinga ganske fort opp til 50 prosent og flater deretter ut, sier Kristian Tronstad, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR).

Botid er nøkkelen For befolkningen ellers er sysselsettinga 70 prosent - altså er syv av ti nordmenn mellom 16 og 74 i arbeid. For flyktninger som har vært i Norge opp mot 15 år stiger sysselsettinga til nærmere 60 prosent, men så synker den igjen, forklarer Tronstad.

- Vi ser at botid har veldig mye å si for grad av sysselsetting. Men når flyktninger har vært i Norge over 20 år synker deltakelsen i arbeidslivet. Mange innvandrergrupper har lavere sysselsetting og høyere andel uføre i aldergruppen som nærmer seg pensjonsalder, sier han.

Syv prosent av Norges innvandrere er arbeidsledige, ifølge tall fra SSB. Arbeidsinnvandrere som kommer til Norge har høyere sysselsetting enn resten av samfunnet, mens såkalte familieflyktninger har en sysselsetting på 60 prosent - midt mellom flyktninger og resten av samfunnet.

Ingen i det norske samfunnet har bedre arbeidslivsdeltakelse enn arbeidsinnvandrere, som ligger opp mot 80 prosent umiddelbart etter ankomst i Norge, og opp mot 90 prosent sysselsetting etter 5 - 6 år i landet. 

TALLENES TALE: SSB og NIBR har sett på sysselsetting av flyktninger over tid. Vis mer

- Forklaringen på dette er at arbeidsinnvandrere ofte er unge, sier Tronstad. 

Også økonomi er viktig, sier Tronstad. Oljealderen holdt lenge etterspørselen etter arbeidskraft kunstig høy i Norge. I skrivende stund er arbeidsledigheten i Norge 4,6 prosent, oljeprisen 32 dollar fatet og sentralbanksjefen varslet vintertider i går. Og når økonomien strammer seg til, er flyktningene dem som først faller utenfor arbeidslivet, hevder Tronstad. 

Listhaug: - Flyktningenes ansvar Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sier asylsøkerne selv har ansvar for å skaffe seg jobb, men at det offentlige kan hjelpe til.
  - Dette er et todelt ansvar. Vi som politikere skal legge til rette for at innvandrere - og andre utenfor arbeidslivet - kan komme seg i jobb snarest mulig. Samtidig har den enkelte et ansvar for sin integrering, det krever egeninnsats.

Venstre-leder Trine Skei Grande sier den svake sysselsettinga blant flyktninger skyldes det norske samfunnets mangler på integreringsfronten. 

- Vi er altfor dårlige på integrering, altfor dårlige til å uttrykke klare forventninger overfor de som kommer hit. Dette blir kjempedyrt for Norge og er bortkasta ressurser fordi det er mennesker som kunne bidratt til samfunnet, sier hun. 

- Dette er jo ditt ansvar, sammen med resten av Stortinget. Hva gjør dere feil?

- En av de fundamentale feilene er at asylsystemet er for detaljstyrt. Vi må bli langt hurtigere i behandla av asylsøknader. Disse tallene betyr at vi feiler med integreringa, sier Skei Grande, som likevel presiserer at det er store forskjeller mellom de forskjellige flyktningegruppene når det gjelder grad av sysselsetting. 

ØKONOMI OG BOSETTING: Er to viktige variabler, sier forsker Kristian Tronstad. Foto: NIBR Vis mer