ØVELSE: Politiet, brannvesenet og helsepersonell trener sammen på skoleskyting på Husøy skole på Nøtterøy. Video: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Etter 22. juli: Nå skal politiet ta større risiko og helsepersonell skal vurdere å gå til angrep

Slik trener nødetatene på terror og krise etter 22. juli 2011.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NØTTERØY (Dagbladet): - Dette! Det er dette som er nytt siden 22. juli, sier politioverbetjent Tom Løfqvist.

I den toetasjers høye nedlagte skolebygningen utenfor Tønsberg har en massedrapsmann blitt presset inn i et hjørne i andre etasje. Fra utsiden høres skuddvekslingen mellom politi og gjerningsmann. Fra første etasje høres desperate skrik fra sårede og døende. Politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten i Vestfold har øvelse på det som skal være den ny samhandlings-prosedyren mellom nødetatene - Plivo.

«Plivoens far»

Mens kulene fyker i andre etasje, rykker gul- og rødkledde livreddere fra ambulansetjenesten inn i første etasje og starter redningsarbeidet. Med poselignende bårer fraktes de skadde ut og vekk til en egnet behandlingsplass, ikke langt fra skolebygningen. Oppe i andre etasje er det hot zone, det er skuddveksling mellom politi og gjerningsmann. Første etasje er definert som warm zone, det er sikrere og ambulansepersonell kan rykke inn og hente ut skadde. Politiet mener å ha kontroll på gjerningsmannen, men han er fortsatt bevæpnet.

ØVER: Politiet i Vestfold trener på skoleskyting. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
ØVER: Politiet i Vestfold trener på skoleskyting. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- De løper en større risiko nå med dagens konsept. Dette ville vært utenkelig før 22. juli. Men jo tidligere helsepersonell får startet jobben sin, jo flere liv blir reddet. Samtidig må man finne balansen mellom hva som er trygt for innsatspersonellet og hva som er for seint, sier Løfqvist.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han beskrives av kolleger som «Plivoens far» og ledet arbeidet med utviklingen av den nye prosedyren. Plivo står for «pågående livstruende vold» og er den nye prosedyren som har erstattet det som i politiet var kjent som «skyting pågår»-instruksen.

- Det handler om samhandling, kommunikasjon og felles situasjonsforståelse. Vårt felles mål er å redde liv med forskjellige roller og yrkesbakgrunn, sier han.

Plivo er en direkte konsekvens av 22. juli-terroren. Under skytingen på Utøya gikk mye galt. Politifolk fikk ordre om å vente på politiets beredskapstropp og observere fra landsiden. Ambulansene sto i kø på veien opp mot Sollihøgda, langt unna de skadde. Samhandlingen mellom nødeatetene ble totalslaktet av Gjørv-kommisjonen som analyserte håndteringen av Anders Behring Breiviks terrorhandlinger.

God nok kontroll

I februar i fjor skrev direktørene for politiet, helse og brann under på den nye aksjonsplanen. Nå skal de samarbeide, ha felles planer og snakke sammen.

- Så fort politiet har har god nok kontroll på gjerningsperson, ska det vurderes om helse og brann kan komme tidligere inn for å evakuere de skadde for å bringe de til sykehus. Tidligere skulle politiet sikre stedet 100 prosent og gå gjennom alt før helse og brann fikk slippe til. Nå er dette endret, men det krever samhandling, sier Løfqvist.

PLIVOENS FAR: Politioverbetjent Tom Løfqvist i Vestfold politidistrikt. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
PLIVOENS FAR: Politioverbetjent Tom Løfqvist i Vestfold politidistrikt. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

De siste månedene har innsatspersonell fra alle nødetater i hele landet sammen på den nye planen. 1. juni var fristen for å gjennomføre kursene. Alle skal da ha gått gjennom en teori-bit, et e-program og deltatt i praktiske øvelser. Politidirektoratet opplyser til Dagbladet at 19 459 personer per 1. juni hadde gjennomført nettkurset, men at det gjenstår noen grunn av fravær, permisjoner og lignende.

Nødverge

Et annet scenario de trener på er når brannvesenet eller ambulansetjenesten kommer før politiet til stedet. Det skjer ofte og det skjedde da bussjåfør Arve Kvernhaug og passasjerene Brahim Khouya og Margaret Molland Sanden ble drept på Valdresekspressen 4. november 2013. Brannmannskapene og ambulansepersonellet på stedet ventet i tre kvarter på politiet før de til slutt tok saken i egne hender, overmannet knivmannen og holdt ham nede til den første patruljen kom til åstedet.

NY PROSEDYRE: Slik skal en aksjon foregå. Rødfarge markerer HOT-zone hvor gjerningspersonen(e) oppholder seg,
 mens gul farge markerer WARM-zone. I dette scenarioet vil politiets innsatsleder kunne definere 1. etasje som sikkert nok for innsats fra brann og helse når sonen er sikret av politiet. Foto: DSB 
NY PROSEDYRE: Slik skal en aksjon foregå. Rødfarge markerer HOT-zone hvor gjerningspersonen(e) oppholder seg,  mens gul farge markerer WARM-zone. I dette scenarioet vil politiets innsatsleder kunne definere 1. etasje som sikkert nok for innsats fra brann og helse når 
sonen er sikret av politiet. Foto: DSB 
Vis mer

- Dere må bruke det utstyret dere har tilgjengelig. Dere må ha pondus til å være villige til å bruke det, sier Plivo-instruktør Ernst Lynne i Vestfold-politiet foran ambulanse- og brannfolkene på øvelsen.

Han viser til at i en brannbil er det mange verktøy man kan bruke til å forsvare seg og angripe en gjerningsmann med hvis det blir nødvendig i en nødverge-situasjon. En brannbil er som regel utstyrt med spade, øks og spett.

- Ok, så treffer du gjerningsmannen i halsen og kanskje han dør. Men da har du reddet deg selv og mange andre han ønsket å ta livet av, er den brutalt ærlige meldingen fra instruktøren til mennene som er best trent på å slukke branner.

BEVÆPNER SEG: Etter den nye Plivo-prosedyren skal brann- og helsepersonell forsøke å overmanne gjerningspersonen dersom situasjonen tillater det. Et eksempel som kan være en slik situasjon er når en person truer en eller flere med kniv eller annet slag- eller stikkvåpen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
BEVÆPNER SEG: Etter den nye Plivo-prosedyren skal brann- og helsepersonell forsøke å overmanne gjerningspersonen dersom situasjonen tillater det. Et eksempel som kan være en slik situasjon er når en person truer en eller flere med kniv eller annet slag- eller stikkvåpen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer