MINTES SINE DØDE VENNER: I en svært gripende, men likevel sprudlende og humørfylt 17. mai-tale, greide Ina Libak å skape ettertanke blant sine sambygdinger på  Averøya. Foto: Erik Hattrem / Dagbladet
MINTES SINE DØDE VENNER: I en svært gripende, men likevel sprudlende og humørfylt 17. mai-tale, greide Ina Libak å skape ettertanke blant sine sambygdinger på Averøya. Foto: Erik Hattrem / DagbladetVis mer

- Etter 22. juli var vi med på noe historisk

For to dager siden rørte Ina (22) alle i rettssalen. I dag fortalte hun sambygdingene at kjærlighet er viktigere enn hat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AVERØY (Dagbladet): For to dager siden rørte hun en hel rettssal da hun vitnet mot mannen som skjøt henne fire ganger i sitt forsøk på å ta livet av henne 22. juli i fjor.

I dag rørte hun nok en gang ved folks hjerter og føleleser, nå som 17. mai-taler.

22-åringen var hovedtaler for 17. mai-arrangementet på hjemplassen Averøya, som ligger på Nordmøre.

- Averøya er hjemstedet jeg bodde på fra jeg var 8 til jeg ble 18 år. Det er der jeg tilbrakte hele oppveksten min, sier Libak til Dagbladet.

Historisk svar I sitt vitnemål i Oslo tingrett for to dager siden fortalte hun hvordan hun på Utøya gjemte seg bak et piano i kafébygget og med venners hjelp overlevde - til tross for alvorlige skuddskader. I sin 17. mai-tale omtalte hun tida etter 22. juli, som historisk.

PÅ SKAUGUM: Ina Libak var blant de Utøya-overlevende som var invitert på gjestebud på Skaugum i mars.



Foto: Anette Karlsen / NTB Scanpix
PÅ SKAUGUM: Ina Libak var blant de Utøya-overlevende som var invitert på gjestebud på Skaugum i mars. Foto: Anette Karlsen / NTB Scanpix Vis mer

- I dagene, ukene og månedene etter 22. juli var vi med på noe historisk. Det er alle dere som sitter her i dag en del av. For Jens Stoltenberg snakket om kjærlighet. Men det var den norske befolkningen som løftet rosene sine. Det var vi som viste svaret vårt. At svaret var kjærlighet, samhold og solidaritet. Ikke hat, sa hun i talen, hvor hun uttrykte en enorm stolthet over oppslutningen rosetogene fikk rundt om i landet.

- Det skal være rom for sorg og savn. Vi skal aldri glemme de sterke, flotte og fantastiske menneskene vi mistet 22. juli. Men det skal også være rom for å ta inn gleden.

Slik mintes hun sine falne venner.

Fokuserte på framtida Hovedinnholdet i talen Libaks tale var ikke terror, død og tida etter 22. juli. Framtida og vårt ansvar for menneskene rundt oss preget mesteparten av den 15 minutter lange talen.

- Jeg husker godt første gangen mitt engasjement ble vekket. Det var ei jente i barnehagen, hun hadde ikke like fine klær som vi andre. Hun var ofte skitten i ansiktet da hun kom om morgenen, og det var ingen som ville leke med henne. Mange år seinere fikk jeg vite at denne jenta ikke hadde hatt det noe lett hjemme. Hun hadde hatt en far som slo, og en mor som ikke hadde greid å ta vare på henne, sa Libak.

SKRYTER: Inga Bejer Engh skryter av Ina Libaks sterke vitnemål. Foto: Erlend Aas / Reuters / NTB Scanpix
SKRYTER: Inga Bejer Engh skryter av Ina Libaks sterke vitnemål. Foto: Erlend Aas / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

 - Det var mitt aller første møte med urettferdigheten. Det mest urettferdige var at alle hadde visst om det, men ingen hadde spurt henne om hun trengte hjelp, sa hun i talen.

Stolt over lovendring Hun hyllet 17. mai-forkjemper Henrik Wergeland, men kritiserte deler av innholdet i vår første grunnlovstekst.

- I 1814 sa Grunnloven at jøder ikke skulle inn i landet. Nå har vi lover som beskytter mot diskriminering. Det er noe jeg er utrolig stolt over ved å bo i Norge. Men kampen mot diskriminering er ikke over eller vunnet, sa hun - og fikk salen til å tenke tilbake på noe av det hun sa i begynnelsen av sin tale:

- Det må være plass til alle i fellesskapet. Hun som sitter på Oslo S når jeg er på vei til jobb, hun er like norsk som meg selv.

Talte som 14-åring Alt som ungdom var Ina Libak engasjert i politikk, og hun holdt sin første 17. mai-tale på Averøya mens hun gikk på ungdomsskolen.

- Jeg var 14 år da jeg holdt 17. mai-tale her første gang. Det som er litt morsomt, er at jeg var like nervøs i dag som det jeg var sist. Det er noe ved det å snakke til sine egne folk. Jeg sov like lite i natt som sist gang, sier hun til Dagbladet.

STEMMEN: Ina Libak talte til flere hundre sambygdinger i et tettpakket smafunnshus på Averøya. Hun hyllet dem alle for deltakelsen i rosetogene. Foto: Erik Hattrem / Dagbladet
STEMMEN: Ina Libak talte til flere hundre sambygdinger i et tettpakket smafunnshus på Averøya. Hun hyllet dem alle for deltakelsen i rosetogene. Foto: Erik Hattrem / Dagbladet Vis mer

Selv om åtte år er passert siden da, forteller Libak at det er større likheter mellom hennes første tale og dagens, enn det er forskjeller.

- Jeg snakket om menneskeverd i den forrige talen også, om det å være til stede i andres liv, sier hun og legger til at 17. mai for henne er en viktig dag for samhold og demokratisk refleksjon.

NERVØS NATTEN FØR: Første gang Ina Libak holdt 17. mai-tale på Averøya, var hun 14 år. Hun var like nervøs natta før i år som den gang. Foto: Erik Hattrem / Dagbladet
NERVØS NATTEN FØR: Første gang Ina Libak holdt 17. mai-tale på Averøya, var hun 14 år. Hun var like nervøs natta før i år som den gang. Foto: Erik Hattrem / Dagbladet Vis mer