Ryggen mot veggen: I ett døgn forsvarte en håndfull soldater bak en barriere av sekker og kasser den britiske Natalkolonien. Maleri av Alphonse de Neuville/Wikimedia Commons
Ryggen mot veggen: I ett døgn forsvarte en håndfull soldater bak en barriere av sekker og kasser den britiske Natalkolonien. Maleri av Alphonse de Neuville/Wikimedia CommonsVis mer

Slaget ved Isandlwana

Etter det katastrofale nederlaget stod en håndfull britiske soldater mellom 20 000 zulukrigere og sivilbefolkningen

Slaget ved Isandlwana var et av britenes mest ydmykende nederlag. Forsvaret av Rorke's Drift samme dag ble en av deres stolteste øyeblikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Har du allerede abonnement?   Logg inn

I begynnelsen av februar mottok Storbritannias statsminister Benjamin Disraeli telegrammet han fryktet:

«Det er med beklagelse vi meddeler om en katastrofal trefning som fant sted om morgenen 22. januar 1879 mellom kong Cetshwayo av Zululand og vår egen Tredje kolonne på nesten 1500 mann. Zuluene var overlegne i antall og gjennomførte et meget disiplinert angrep på skråningene av fjellet Isandlwana. Til tross for tapper motstand ble hele kolonnen utslettet.»

Noen dager seinere talte Disraeli i Parlamentet:

«Hvem er disse zuluene? Hvem er disse menneskene som beseirer våre generaler, omvender våre biskoper og truer med å utslette et stort dynasti?»

Ville zulukrigere

Zulu-krigen var verket til sir Henry Bartle Frere som var guvernør i den britiske Kappkolonien. Frere var en overbevist imperialist som mente at det britiske imperium måtte utvides i Sør-Afrika. Det innebar at britene måtte bekjempe det selvstendige Zulu-riket som grenset mot kolonien i nord.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Uke kr 45,- Måned kr 79,- Kvartal kr 199,- År kr 729.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn