Etter flommen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN: Symbolikken var banal i sin enkelhet da Stoiber snublet idet han var på vei opp til talerstolen under valgkampmønstringen i Düsseldorf sist helg. Etter at den kristelig-demokratiske opposisjonen (CDU/CSU) har ledet klart i månedsvis, kan det se ut som om Stoiber setter beinkrok på seg selv i innspurten.

I øyeblikket er det dødt løp med rundt 40 prosent til både sosialdemokratene (SPD) og CDU/CSU, ifølge meningsmålingene. SPDs kurve peker oppover, mens tilslutningen for CDU/CSU er gått litt tilbake. Like jevnt er det mellom de to store folkepartienes koalisjonspartnere. Miljøpartiet De grønne har stabilisert seg på sju prosent. De liberale fridemokratene (FDP) har gått tilbake til sju- åtte prosent, fra 12- 13. Postkommunistene (PDS) ligger hårfint under sperregrensa på fem prosent, men har sjanser til å vinne de tre direktemandatene som gir uttelling i den nye Forbundsdagen. Slik kan PDS komme til å avgjøre hvem som skal danne regjering etter valget om tre og en halv uke.

HADDE IKKE DE ØSTLIGE deler av Tyskland for tre uker siden blitt rammet av etterkrigstidas største naturkatastrofe, ville årets tyske valgkamp blitt en av tidenes mest kjedelige.

1998-valgkampen var preget av oppbrudd, av at tyskere ønsket et systemskifte etter 16 år med Helmut Kohl. At Schröder inntil nylig så ut til å bli den første etterkrigskansler som ble vraket etter bare en periode, skyldtes ingen begeistring for Stoiber og hans oldboysmannskap. Schröders forventede nederlag ble forklart som en konsekvens av den vedvarende høye arbeidsløsheten, interne problemer og en allmenn folkedepresjon. Stoiber hamret på sine tall som skal understreke regjeringens fallitt i arbeidsmarkedspolitikken, godt hjulpet av Schröders brageløfte fra 1998 om å redusere arbeidsløsheten til 3,5 millioner. Den er over fire millioner.

Plutselig flommet elvene Elben og Mulde meterhøyt over sine bredder. Titusener flyktet fra sine hjem og arbeidsplasser. Deretter fosset velgerne tilbake til Schröder. Tilbake til en kansler som ikke lenger smattet på feite kubanske Cohiba-sigarer, som ingen lenger kaller «Morokansleren». «Han er en av oss,» nikker de nå på SPDs valgkampmøter. Fattiggutten som sjelden unnlater å minne om at «jeg glemmer aldri hvor jeg kommer fra», er blitt den alvorstyngede statsmannen med et varmt smil og et trøstende ord til de fleste. Slik han vasset rundt i gummistøvler og tok på folk i flomrammede Grimma, før Stoiber rakk å bryte opp fra ferielivet på Sylt. Utfordreren virket helt bortreist da han endelig ankom Dresden, tørr på beina i helikopter.

NÅ ER DET SCHRVDER som gir inntrykk av at han jobber dag og natt for å hjelpe flomofre, arbeidsløse, utdanningssøkende og kvinner. Der Stoiber foreleser om prosenter og desimaler, appellerer Schröder til fellesskapet. «Flommen har utløst en enestående følelse av solidaritet og samhold blant tyskere,» understreket Schröder da han nylig møtte utenlandskorrespondentene i Berlin.

Og han vet å bruke de følelser som katastrofen har utløst.

Der Stoiber pirker på om gjenoppbyggingen skal finansieres over skatteseddelen eller ved lån som skal betales av neste generasjoner, er Schröders svar dette enkle: «Nasjonen er sterk. Vi greier det.»

Schröder henvender seg til det store vi, mens Stoibers selvproklamerte sakkunnskap ofte har en appell som begrenses til de små næringsdrivende.

SELV EKSPERTENE er overrasket over skiftet i opinionen. Etter at Schröder og Stoiber for halvannen uke siden hadde møtt hverandre til fjernsynsduell, mente de fleste av dem at en aggressiv utfordrer hadde vunnet mot en tilsynelatende tafatt kansler. Men flertallet av 15 millioner seere kom til motsatt konklusjon. Velgere som før flommen ikke hadde bestemt seg, ser ut til å komme ned fra gjerdet i en valgkamp som er fullstendig personifisert.

«Valget handler ikke bare om fakta, men om tillit,» sier Schröder på en av valgplakatene som er kommet opp de siste dagene. Et høyt spill, men taktikken kan gå opp. Som Gerhard Schröder også sier: «Det handler ikke om hvem som leder løpet, men om hvem som kommer først i mål.»